Seligdar er et russisk gruveselskap som utvinner gull og tinn fra en rekke gruver i Russland. I januar i år signerte de en avtale med det statlige kjernekraftselskapet Rosatom om leveringen av en liten, modulbasert kjernekraftreaktor.
Reaktoren skal levere kraft til driften ved den store gullforekomsten Kyuchus (mer enn 175 tonn gull påvist) i Yakutia-regionen øst i landet fra 2028.
Modulen skal være den første i sitt slag i verden og skal etter avtalen levere kraft til gruveselskapet i 40 år. Seligdar har anslått at de vil trenge minst 35 MW gjennom driftsfasen.
Til sammenlikning er det forventet at det norske gruveselskapet Nussir vil bruke om lag 25 MW til sin kommende helelektriske kobbergruve ved Repparfjorden.
Gruveselskapet skriver at reaktoren vil være en stabil og ren kilde til energi som er spesielt designet for å levere kraft i isolerte områder som ikke har tilgang til et kraftnett. Den relativt kompakte løsningen betyr raskere byggetid og høy sikkerhetsstandard, lover Seligdar.
Modulen er basert på en reaktorløsning som også har blitt benyttet i Russlands flåte av isbrytere, deriblant flaggskipet Akademik Lomonosov, som drives av to 35 MW-reaktorer.
Det internasjonale atombyrået IAEA skriver at små, modulære reaktorer (small modular reactors, SMR) kan levere opptil 300 MW, tilsvarende en tredjedel av tradisjonelle kjernekraftreaktorer.
Fordelene inkluderer nettopp at de er små og modulære – de kan fraktes og settes opp langt flere steder enn store kjernekraftverk, og er spesielt anvendelige i isolerte områder som ikke har tilgang på strømnett. De har relativt små investeringskostnader og kan også bygges raskere.
Per i dag finnes det ingen landbaserte SMR, men Russland har som nevnt isbrytere som er drevet på slike reaktorer. Det pågår imidlertid utvikling av mer enn 70 kommersielle design til ulike formål.
IEAE nevner ingen ulemper ved SMR, annet enn at det gjenstår å se om de vil være økonomiske når de kommer i drift.
Flere land følger etter
Russland er per i dag det eneste landet som har leverandører og brukere av SMR. Men det kan endre seg.
Ifølge miljøvernorganisasjonen Bellona, har både Canada, USA og Storbritannia gitt sin støtte til videre utvikling av teknologien.
Canadas naturressursminister Seamus O’Regan har uttalt at landet vil forsikre at det har alle verktøy i verktøykassa tilgjengelig for å nå nullutslippsmålet i 2050, og at det globale markedet for SMR kan nå 300 milliarder dollar i 2040.
– Vi legger grunnlaget for å sikre at Canada, når den tid kommer, kan bli ledende i dette markedet, sa ministeren.
I Canada er det gruveindustrien som har vist størst interesse for teknologien.
Det amerikanske energidepartementet DOE har uttalt at de støtter et program som skal utvikle sikre og rimelige reaktormoduler i løpet av de neste 10 – 14 årene.
Det britiske industrikonsortiet U.K. SMR skal bygge 16 Rolls-Royce reaktorer som skal være klare for markedet fra 2030.
Små modulære reaktorer ble også nylig foreslått som energikilde for Longyearbyen. Les innlegget i Svalbardposten