Hydrotermiske skorsteiner er et spektakulært syn. De ble først observert i Stillehavet i 1979, og i Norge ved de hydrotermiske Jan Mayen-feltene (Soria Moria, Perle & Bruse og Trollveggen) på Mohnsryggen i 2005.
Der havbunnsplatene skiller lag, strømmer varme masser fra mantelen oppover mot havbunnen. I disse områdene kan vann som sirkulerer i lagene under havbunnen varmes opp til svært høye temperaturer og løse opp og ta med seg mineraler og metaller.
De varme kildene (og skorsteinene) finner vi der det kokhete, mineralrike vannet har funnet en vei opp til havbunnen. I møte med det kalde sjøvannet, blir mineralene avsatt som sulfider.
geoforskning.no: Et spektakulært syn
geoforskning.no: Rike på metaller
Så langt har vi påvist og navngitt omtrent ti sulfidforekomster langs Mohns- og Knipovichryggene på norsk sokkel.
Norske, navngitte hydrotermiske kilder
Syv Søstre (aktiv, Kolbeinseyryggen)
Soria Moria (aktiv, Jan Mayen-feltene)
Trollveggen (aktiv, Jan Mayen-feltene)
Perle & Bruse (aktiv, Jan Mayen-feltene)
Ægirs kilde (aktiv, Mohnsryggen)
Fåvne (aktiv, Mohnsryggen)
Lokeslottet (aktiv, Mohnsryggen)
Mohnsskatten (aktiv, utdøende, Mohnsryggen)
Gnitahei (inaktiv, Mohnsryggen)
Jøtul (aktiv, Knipovichryggen)
I et ressursperspektiv er det de inaktive, utdødde feltene («fossile forekomster») som er mest interessante, både fordi det er teknisk krevende å operere i ekstreme temperaturer, men også fordi det eksisterer betydelig mer liv rundt kildene. Dyphavet ellers har mer sparsomt med liv.
Det er god grunn til å tro at det finnes mange inaktive felter som vi har til gode å påvise.
I januar publiserte Oljedirektoratet (OD) ressursvurderingen for mineraler i dyphavet. De meldte om store, tilstedeværende ressurser.
Under seminaret Accelerating deep sea exploration i Bergen i april, kunne OD-statistiker og én av bidragsyterne til ressursvurderingen Hans Martin Veding fortelle at det – under visse forhold og forutsetninger – kan finnes 1 007 sulfidforekomster fordelt på 5 geografiske områder langs den norske delen av spredningsryggen.
Tallet er justert for sedimentasjon – det er antatt at mange forekomster vil være såpass dypt begravd av sedimenter at de er utenfor rekkevidde. Dette gjelder kanskje spesielt områdene øst for spredningsryggen, som i større grad har blitt tilført sedimenter fra Barentshavet.
Are you ready for this year’s deepest dive?
The leading international conference on Deep Sea Minerals will be organized for the third time in 2023.
The event will take place in Bergen at the famous Hotel Norge December 5 – 7th 2023.
Tallet baserer seg også på en antakelse om at frekvensen av sulfidforekomster er 9,5 per 1 000 km2 – et tall som støtter seg på kunnskap fra både norsk og russisk sokkel. OD presiserer imidlertid at tallet er usikkert, og i rapporten har de lagt frem flere estimater.
Rolf Birger Pedersen, professor og leder for Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen, presenterte et langt høyere tall under seminaret som er mer av akademisk enn praktisk (kommersiell) art.
Basert på forutsetningene om at det til enhver tid finnes 10 aktive hydrotermiske kilder i Norske-Grønlandshavet, at spredningen har pågått i 50 millioner år og at en aktiv kilde har en gjennomsnittlig levealder på 10 000 år, mente Pedersen at det totalt har blitt dannet 50 000 sulfidforekomster i området.
Denne beregningen tar altså ikke høyde for hva som er mulig å finne i et ressursperspektiv. Mange av forekomstene vil være begravd dypt under både sedimenter og lava.
Begge foredragene understreker imidlertid at ressurspotensialet på norsk sokkel vedrørende sulfidforekomster er stort og at akademia og industri har en stor jobb å gjøre når det kommer til å finne disse forekomstene. Ny teknologi og målemetoder vil være essensielt for suksessfull leting.
Seminaret ble arrangert av GCE Ocean Technology, Norsk Forum for Marine Mineraler og Offshore Norge.