Theodor Kjerulf ville formodentlig snudd seg i graven om han fikk et eksemplar. Men det er helt greit. For denne boka på 123 sider – eller heftet som noen vil foretrekke å kalle den – er ikke skrevet for ham. Og heller ikke for nåtidens profesjonelle geologer.
Målgruppen er i stedet naturfaginteresserte som bruker turer i skog og mark til å observere, som stiller mange spørsmål ved steinene de ser, men «som ikke nødvendigvis kan så mye om dem». Boka gir svar på noen få av spørsmålene de måtte ha, men fremfor alt gir den inspirasjon til å besøke noen av de fineste geologiske lokalitetene i Oslofeltet. Akkurat det er svært verdifullt for nysgjerrige barn og unge.
Profesjonelle geologer vil også steile ved grupperingen i prikkete, stripete og lag-på-lag-bergarter. Det heter jo magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter, må vite. Men for alle dem som står utenfor, og ikke er familiære med stammespråket, er dette en herlig forenkling som er svært anvendelig når vi skal dele bergartene inn i de tre hovedgruppene. Ingen amatører blir skremt til ikke å fortsette. Selv med et svært lavt kunnskapsnivå kan leseren på et tidlig tidspunkt i «sin geologiske karriere» få en følelse a å beherske faget.
Boka er først og fremst til å ha med på tur. Den omhandler 10 nøye utvalgte lokaliteter fra Slemmestad og Nesodden i sør til Minnesund i nord, og de 2 som har stått for utvalget har begge store pedagogiske evner. Til sammen spenner lokalitetene over de tidsperiodene som har satt spor etter seg i Oslofeltet: urtiden, kambro-silur, perm og kvartær. Dertil kommer boka også inn på de viktigste prosessene som har formet oslotraktenes bergarter. Tur nr. 6 er for eksempel lagt til Bygdøy og omhandler «jordskjelv og foldninger» som et resultat av at «fjellene reiser seg».
Forfatterne har tatt et prisverdig grep ved å (i all hovedsak) gjennomføre et prinsipp om at hver lokalitet kun skal omhandle ett tema. Hensikten er å ikke forvirre leseren, noe som er svært viktig når man som profesjonell skal være lærer i eget fag. Tur nr. 6 på Bygdøy er igjen et eksempel. Strukturgeologi er tema. Det kunne vært brukt mye plass på fossiler nettopp her, men den leksjonen er lagt til Slemmestad.
På den negative siden kommer layout. Mange bilder kommer rett og slett ikke til sin rett. Et større format hadde vært å foretrekke. Kanskje burde det også vært færre bilder, slik at det ble bedre plass til de beste.
Forfatterne er begge geologer, og førsteforfatteren har nådd lenger med formidling enn noen andre innen geofaget. Her setter de begge en standard som går ut på at det ikke kan gjøres for enkelt. Det er det mange andre geologer som bør lære av.
Bor du i Oslo-området er denne boka en perfekt gave til venner og kjente som er nysgjerrige på faget ditt. Selv bør du ha et eksemplar som huskeliste for noen søndagsutflukter til nye steder. Samt for å lære litt om å formidle slik at menigmann kan forstå deg.
Geologiske turer i Oslo-traktene
Forlaget Vett & Viten, 2017