Halvparten så mye som det som allerede er produsert – 25 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.) – er påvist og klassifisert som «påviste ressurser». Det meste av dette (17 milliarder fat o.e.) er reserver. Det resterende regnes som betingende ressurser i funn og felt.
Med bakgrunn i at de opprinnelig utvinnbare reservene i Johan Sverdrup-feltet er 2,7 milliarder fat, kan vi si at det gjenstår å produsere ti felt på denne størrelsen, hvorav mye ikke er satt i produksjon ennå.
Med 94 felt i produksjon ved siste årsskifte, vil vi få en økning i produksjonen fram mot 2024, noe som hovedsakelig skyldes produksjon fra Johan Sverdrup, men også at omfattende tiltak for økt utvinning fra eksisterende felt blir gjennomført.
Historisk produksjon fra norsk sokkel med prognose fram til og med 2026. Figur: Oljedirektoratet
«Når vi ser tilbake på 2021 kan vi konstatere at sokkelen skaper verdier som aldri før. Høy produksjon av olje og gass kombinert med høy etterspørsel og høye råvarepriser gjør at statens inntekter fra petroleum er på et historisk høyt nivå. Eksportverdien fra petroleum har aldri vært større, og det er spesielt gass som bidrar til økningen.»
Ingrid Sølvberg, oljedirektør
Etter 2024 vil produksjonen avta sakte.
Uten nye felt eller større investeringer på eksisterende felt, vil produksjonen fra norsk sokkel fortsette å falle. På lengre sikt vil produksjonsnivået avhenge blant annet av hvilke tiltak som blir gjennomført på feltene, hvilke funn som blir besluttet utbygd, og når de kommer i produksjon.
Nye funn, og ikke minst hvor store de er, vil selvsagt også påvirke produksjonsnivået på lengre sikt. I den forbindelse er det interessant å merke seg at det totale funnvolumet for 2021, basert på 20 funn, ligger på mellom 379 og 740 millioner fat o.e (expronews.com: «Drilling wells pays off»), altså et snitt på mellom 14 og 37 millioner fat. Hvert funn er altså i størrelsesorden én prosent av Johan Sverdrup-feltet.
Total produksjonsprognose for olje og gass fra norsk sokkel fram til 2031 fordelt på modenhet av ressursene. Figur: Oljedirektoratet
NCS Exploration 2022 – Recent Discoveries
8.-9. juni, Gardermoen
Dugong Tail, Solveig – Segment D, Hamlet, Talisker East, Garantiana, Wisting (revisited), Rødhette, Isflak, Lyderhorn, King/Prince, Gomez, Warka, Tyrihans Ile, Fat Canyon, Bergknapp, Fenja
Fortsatt mye å finne
I tillegg gjenstår det å finne mye. Oljedirektoratet (OD), som har oppsummert fjoråret i en årsrapport, har en forventningsverdi på 24 milliarder fat o.e (de opprinnelig utvinnbare reservene i Statfjord-feltet er til sammenligning 4,5 milliarder fat). Det påpekes samtidig at dette er ressurser som ikke er påvist, og at estimatene derfor er usikre.
«Usikkerheten er størst i omrader med lite informasjon og kort letehistorie, som i store deler av Barentshavet. I Nordsjøen og i den godt utforskede delen av Norskehavet er usikkerheten betydelig mindre,» skriver Oljedirektoratet.
Mange, men små funn
Det ble påbegynt 40 letebrønner – 30 i Nordsjøen, 6 i Norskehavet og 4 i Barentshavet – og status er at 21 selskaper var med på 20 funn – 13 Nordsjøen, 4 i Norskehavet og 3 i Barentshavet.
Det er interessant at av 100 gjennomførte geofysiske undersøkelser i 2021, er 14 havbunnseismiske undersøkelser, 11 ordinære seismiske undersøkelser og 2 elektromagnetiske undersøkelser (EM). Havbunnsseismiske undersøkelser dominerer altså. Tiden der store båter med mange kabler dominerer, ser altså ut til å være forbi. EM ser heller ikke ut til å være i vinden.