– Dette er en god mulighet for å sikre bedriftsinformasjon på en trygg måte. Spesielt interessant er det at dokumenter blir lett tilgjengelige for forskere, sier Finn Nesvold, personalsjef i Titania.
Nesvold er historiker av utdannelse og har alltid interessert seg for Titanias historie. Den strekker seg tilbake til tidlig 1900-tallet, og virksomheten baserer seg på en i verdenssammenheng svært stor forekomst av ilmenitt. Råstoffet benyttes til framstilling av titanhvitt som inngår som fargepigment i mange hverdagsprodukter, for eksempel plast, papir, gummi, glass, kosmetikk og matvarer, og spesielt maling.
Med Nesvolds interesse for Titanias historie har bedriften i over 20 år hatt et samarbeid med statsarkivet.
– Vi har ordnet og katalogisert store deler av Titanias arkiv allerede, fra oppstarten i 1902 og fram til den nye gruven på Tellnes kom i drift i 1960. Det er likevel bare en liten del vi har klart å ta vare på, men samlet utgjør det oppimot 150 arkivbokser, forteller Nesvold.
Han påpeker at det kan være utfordringer i forhold til deler av arkivet. Det kan ligge dokumentasjon og analyser som bedriften foreløpig, av rent kommersielle interesser, ikke ønsker skal være tilgjengelige.
– Norsk bergindustriarkiv har imidlertid mekanismer som gjør at visse deler av arkivet kan være lukket for offentligheten.
Det aller meste av arkivet er imidlertid åpent for alle som er interessert (geo365.no: Samler kunnskapen i én portal).
De første 60 årene av bedriftens historie er nå arkivert. Spørsmålet er hva som skal skje med arkivet som dekker de neste 60 årene.
– Vi er inne i en tankeprosess for å finne ut hva som skal skje, og eventuelt når, avslutter Finn Nesvold.