Gjennomsnittsstørrelsen på olje- og gassfunnene på norsk sokkel er redusert fra 130 millioner fat til 49 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) på 20 år. Årsaken er at de fleste store funnene allerede er bygd ut, og i Ressursrapport 2019 skriver Oljedirektoratet (OD) at nye funn som gjøres stort sett er mindre enn tidligere.
Dette forholdet gjenspeiles i gjennomsnittsstørrelsen på godkjente nye utbygginger i løpet av de siste 5 tiårene. Mens gjennomsnittsstørrelsen på 1970-tallet var større enn én milliard fat, sank den til under 200 millioner fat på 2010-tallet. Antallet utbygninger har imidlertid skutt i været, fra 10 på 1970-tallet til 33 på 2010-tallet.
Ved årsskiftet var det 85 funn der rettighetshaverne ennå ikke har levert en plan for utbygging og drift til myndighetene. De antatt samlede ressursene utgjør fire milliarder fat o.e. Til sammenligning har Johan Sverdrup reserver som utgjør 2,7 milliarder fat o.e.
Nye betingelser
I tillegg til dette er det gjort 147 funn hvor utbygging er lite sannsynlig (ressursklasse 6), og hvor Oljedirektoratet derfor ikke har angitt mulige ressurser. Funnene ligger både i aktive og tilbakeleverte utvinningstillatelser og anses i dag som ulønnsomme, enten fordi de er for små, krever utvikling av ny teknologi eller ligger for langt fra infrastruktur.
OD påpeker at det er viktig at disse ikke avskrives, men evalueres med jevne mellomrom i lys av blant annet ny teknologi, tilgjengelig infrastruktur og endringer i markedsforhold. At dette er en farbar vei demonstreres av at 37 slike funn, med et samlet ressursestimat på nær 1,5 milliarder fat o.e., har endret status til å bli mulige utbygginger. Sju av funnene er bygd ut eller besluttet utbygd, og det viser at selv funn som på ett tidspunkt anses som lite sannsynlige utbygginger i enkelte tilfeller kan bygges ut gjennom samordning og utnyttelse av eksisterende infrastruktur, i henhold til OD.
I motsatt ende av skalaen finner vi 10 foreslåtte prosjekt hvor formålet er å gjenåpne gamle felt. Samlet kan de tilføre norsk sokkel ytterligere 250 millioner fat o.e. «Forhold som teknologiutvikling, markedsendringer og ny infrastruktur føre til at ressurser som ikke ble funnet drivverdige før nedstengning blir lønnsomme senere,» skriver OD i Ressursrapport 2019.
På vent
De aller fleste funnene, og rundt halvparten av ressursene som fortsatt ikke er bygd ut, ligger i Nordsjøen. Mange av dem har estimerte utvinnbare ressurser under 60 millioner fat o.e., og disse blir sannsynligvis bygd ut med havbunnsinnretninger og knyttet opp mot infrastrukturen i området, skriver Oljedirektoratet.
For Barentshavet er bildet annerledes. Her finner vi det største funnet på norsk sokkel hvor det foreløpig ikke foreligger en Plan for Utbygging og Drift (PUD), og det til tross for at OD har et ressursestimat for Wisting på mer enn 400 millioner fat o.e. Utover dette er det få funn som vurderes for utbygging.
Med funnene 6604/5-1 (Balderbrå) og 6506/11-10 (Hades/Iris), som samlet har ressurser på 250 millioner fat o.e., ble 2018 et godt år for Norskehavet. Området domineres for øvrig av en rekke gassfunn som er på vent. OD mener det er sannsynlig at de fleste av disse blir knyttet til eksisterende infrastruktur.
Innfasing til eksisterende eller framtidig infrastruktur er i det hele tatt nøkkelen til å bygge ut funn som er for små til lønnsomme, selvstendige utbygginger, og OD forventer at dette vil bli vanligste utbyggingsløsningen for funnene i den nåværende og fremtidige porteføljen.