Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Leirskred
    Aktuelt

    Leirskred

    Av Ingvild Carstensjuni 9, 2015
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Kvikkleire kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt.
    Facebook Twitter LinkedIn Email
    Fenomenet kvikkleire er knyttet istidshistorien og den påfølgende landheving der saltvannsleire (marin leire) har kommet opp over havnivå. I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge og fins en del på Vestlandet og Sørlandet. Den marine leira utvikler over lang tid kvikkleire i en del soner.
    Ras kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest vi mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for ras. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt.
    I motsetning til håndterbare ras i faste leirer, har man de store dramatiske kvikkleirerasene, og dessuten de enorme undersjøiske løsmasserasene, de såkalte flyteskredene. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske ras er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet. Sikkerheten er kartlagt i de viktigste leriområdene i Norge, og for å unngå store ulykker i framtiden er det viktig at eksisterende informasjon tas i bruk.
    Kilde: skrednett.no
    Stokke (seinare Nypan) stasjon, no nedlagt, låg sør for Heimdal i Sør Trøndelag. Skredet gjekk ca. 10. november 1867 1 km sør for stasjonen. Skadeomfanget er ikkje kjent. Kanskje er dette eldste fotoet av leirskred? Foto NTNU-arkiv.
    Stokke (seinare Nypan) stasjon, no nedlagt, låg sør for Heimdal i Sør Trøndelag. Skredet gjekk ca. 10. november 1867 1 km sør for stasjonen. Skadeomfanget er ikkje kjent. Kanskje er dette eldste fotoet av leirskred? Foto NTNU-arkiv.

    RELATERTE SAKER

    Harald Brekke er død

    mai 15, 2025

    Seismiske data avslører krigshandlinger

    mai 7, 2025

    Gullprisen til himmels

    april 23, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko
    Jun 05, 2025

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens
    Jun 04, 2025

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2
    Jun 03, 2025

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd
    Jun 03, 2025

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd

    Da Drammen eksploderte
    Jun 02, 2025

    Da Drammen eksploderte

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.