Norge var et av de fattigste landene i Europa ved inngangen til 1900-tallet. Så skjedde det et lite under. Ny teknologi gjorde at vi kunne ta fordel av den tertiære landhevningen. Det ble mulig å utnytte vannkraften som oppstår når vi slipper vann ned fra fjellene gjennom rør og tunneler. Fossekraft het det. Nå kaller vi det fornybar – eller grønn – energi.
Fossekraften gjorde Norge til en industrinasjon av format.
Før dette hadde gruvedriften gjennom flere århundrer stadig skapt nye småsamfunn spredt ut over hele landet. Metaller og mineraler utgjorde grunnlaget. Kongsberg oppstod som by etter sølvfunnet i 1623, og på Rørosvidda førte kobberfunnet i 1644 til en bygd der «ingen skulle tro at nokon kunne bu». Gruvedriften er nedlagt, men Røros lever i beste velgående.
Gruvedriften la grunnlaget for en ingeniørnasjon ved hjelp av tysk ekspertise.
Så kom 1960-tallet, og gjennom funnet av Ekofisk ble Norge en oljenasjon. Enda en gang kunne vi glede oss over at den geologiske utviklingen hadde begunstiget oss med verdifulle naturressurser. Noen millioner år med avsetning av organisk rike skifre i jura tid gjorde utslaget. På noen få tiår ble Norge en ledende oljenasjon, der utvikling av ny teknologi for mer effektiv leting og produksjon ble høyt verdsatt. På mange felt ble vi ledende i verden.
Historien forteller at det er naturressursene som skaper grunnlaget for utvikling og velstand, og et hvert land må derfor ta i bruk de naturressursene som det er velsignet med.
Nå kommer de naturgitte forutsetningene oss til gode også som turistnasjon. Den tertiære landhevningen, og den etterfølgende vann- og breerosjonen gjennom tertiær og kvartær, har skapt et landskap med fjell, fjorder, daler og fosser som turister fra mange land – verden over – simpelt hen elsker. Geologene kan fortelle historien.
Norges suksess hviler imidlertid på enda en grunnstein. Vi må aldri glemme at vi gjennom dyktige byråkrater og politikere har forvaltet våre naturressurser på forbilledlig måte. For å forstå dette er det nok å se til mange andre land i verden hvor det kan virke som om naturressursene har vært mer til skade enn til gavn.
Ingen vet hva fremtiden bringer, men det må aldri herske tvil om at vi alltid vil trenge både råstoffer og energi. Norge har begge deler, og vi kan produsere mer effektivt og mer miljøvennlig enn noen andre. Derfor må vi samlet støtte opp om disse næringene – og samtidig sørge for at de tilfredsstiller moderne krav til miljøvennlig virksomhet.
Bare på den måten kan vi gå inn i fremtiden med rak rygg.