Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Norsk sand er best
    Olje og gass

    Norsk sand er best

    Av Halfdan Carstensmars 16, 2016
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Ekspertene er ikke i tvil. I Barentshavet kommer sanden i gode trias reservoarbergarter fra det norske fastlandet.
    Illustration: AGR
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    – Det er det dype potensialet i Hammerfestbassenget vi har undersøkt, sier Carolina Perez-Garcia, og med dypt mener hun triaslagrekken ned til de permiske karbonatene som kan ha vært begravet dypere enn 5000 meter, kanskje ned mot 6500 meter før hevning.
    Perez-Garcia er geolog i AGR, med lang fartstid i Barentshavet, og referer til et geologisk studium av Hammerfestbassenget som AGR er i ferd med å ferdigstille.

    Carolina Perez-Garcia vil fortelle mer om dette på Hydrocarbon Habitats-seminarene

    Frigitte data i form av seismikk og brønner ligger til grunn. Og det er mye å ta av: 2D-seismikk, 3D-seismikk og 33 brønner som har gått inn i trias. Men kun to brønner, 7120/9-2 på Snøhvit-feltet og 7122/7-3 på Goliat-feltet, har boret gjennom de eldste triasbergartene og inn i perm (Tempelfjordengruppen). I Hammerfestbassenget representerer derfor eldste del av trias en sekvens med begrenset informasjon.
    – Vårt studium – med utgangspunkt i brønndataene – bekrefter det flere andre har sagt og skrevet før, at avsetningsmiljøet i triaslagrekken er sterkt dominert av deltautbygninger fra sør og øst, men vi mener også å se dypmarine avsetninger, forteller Perez-Garcia.
    Målet med studiet har blant annet vært å kartlegge kontinuerlige sandlegemer som kan være gode, kontinuerlige reservoarer. Slik som for eksempel trias-sandsteinene over Gohta-funnet som ligger stablet over hverandre. Lengre nord i Barentshavet har andre vist at trias-sandene er små og isolerte og derfor ikke gir gode, kontinuerlige reservoarer.
    Perez-Garcia forteller at AGR har kartlagt flere delta-utbygninger i trias, minst tre bare i nedre del av trias, og kanskje flere i midtre og øvre trias. Hun mener de seismiske dataene gir god støtte for en slik tolkning. Seismikken indikerer at noen av disse sandsteinene kan være grovkornete.

    Nedre trias deltafront avsetninger har blitt avsatt i Hammerfestbassenget. Slike avsetninger kan utgjøre reservoarsandsteiner. Deltaet tilhørende tiden T1 må antas å migrere til en ny posisjon i Hammerfestbassenget på tiden T2. (klikk for å forstørre)
    © AGR

    En slik tolkning er i overensstemmelse med hva andre har kommet frem til. Kjell Martin Edin i Det norske forteller til GEO at Kobbeformasjonen er et resultat av to forskjellige avsetningssystemer, det ene med sand fra Uralfjellene i øst, det andre med sand fra Fennoskandia i sør (GEO 03/2015; «Hva er galt med trias»).
    Edin forteller videre at Kobbe-reservoaret i Goliat består av sand som kommer fra Fennoskandia, og at den er avsatt av et mer høyenergetisk system, og derfor er mer grovkornet, enn den som kommer fra Uralfjellene.
    – Et annet poeng som relaterer seg til reservoaregenskapene er forskjellen i mineralogi. Sanden fra Fennoskandia er renere og mer kvartsrik enn den som stammer fra Uralidene. Disse to faktorene, mer kvartsrik sand og høyere energi under avsetning, gjør at den «norske» sanden er best, påpeker Edin.
    Bjørn Lundschien i Oljedirektoratet har jobbet med Barentshavets og Svalbards geologi det meste av karrieren (GEO 02/2008: «Geologiske gåter-Langt nord i Barentshavet»), og han deler denne oppfatningen. Han råder derfor oljeselskapene til å gå etter «norsk sand», og nettopp Hammerfestbassenget er rett sted å lete (GEO 03/2015; «Hva er galt med trias»).
    AGR har i tillegg sett på muligheten for å finne prospekter.
    – Vi har kartlagt opp mot 20 «leads» i triaspakken basert på vår delta-modell i Hammerfestbassenget, hvorav flere av dem har en strukturell komponent, mens andre gir mulighet for rene stratigrafiske feller, forteller Perez-Garcia.

    RELATERTE SAKER

    Kan bidra til økt leteaktivitet

    mai 7, 2025

    Unlocking Norway’s tight gas potential

    april 25, 2025

    Styrker Barentshavet som petroleumsprovins

    mars 31, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko
    Jun 05, 2025

    Hva om Skjelvet ble virkelighet? Vurdering av Oslos reelle jordskjelvrisiko

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens
    Jun 04, 2025

    Forstå Ustabile Fjellsider med Kunstig og Naturlig Intelligens

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2
    Jun 03, 2025

    En brusende geysir: Når fjellet lekker CO2

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd
    Jun 03, 2025

    Grønn omstilling med en fot i bakken – Bømoen Plussbygd

    Da Drammen eksploderte
    Jun 02, 2025

    Da Drammen eksploderte

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.