Bakke-Jensen reagerer kraftig på Sametingsrådets brev til internasjonale banker, der de ber om at de frastår å investere i Nussir.
– Dette er en form for aksjoner som er uverdig. Det er rett og slett for jævlig at vi har folk som er satt i posisjon og har mulighet til å agere på denne måten, sier Frank Bakke-Jensen som sitter i Stortingets næringskomité til NRK.
Stortingspolitikeren mener Sametingsrådet ødelegger den demokratiske prosessen i spørsmålet om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord.
– Vi framstår som en bananrepublikk. Det er veldig skadelig det som skjer nå, og er et forsøk på utpressing, sier stortingsrepresentanten for Høyre som mener Sametingsrådet med brevet opptrer som aksjonistdemonstranter.
Bakke-Jensen mener Sametingsrådets fremtreden ødelegger for mer enn bare mineralnæringen, men også for olje. og gassnæringen, sjømatnæringen og reiselivsnæringen.
Bakke-Jensen får støtte fra Finnmark Arbeiderparti, som mener at Sametinget går for langt i sin oppfordring til bankene.
Har rett til å informere om vedtak
Sametingsrådet mener på sin side at ettersom de har fattet vedtak om at aktiviteten til Nussir vil gi negative konsekvenser for Repparfjorden og reindriften, har de rett til å informere om dette:
– Sametinget må kunne ha anledning om å informere om de vedtakene vi har gjort, sier Silje Karine Muotka som er medlem av Sametingsrådet.
– Det er ganske spesielt at en stortingsrepresentant går ut og mener at et urfolksorgan som sametinget ikke skal ha muligheter til å både ytre oss og jobbe i tråd med de vedtakene som er gjort i den folkevalgte forsamlingen, sier Muotka.
Fylkestingsrepresentant for Venstre, Trine Noodt gir sin støtte til Muotka og Sametingsrådet.
– Hvis sametingsrådet ønsker å ta kontakt med interessenter eller andre, så er det deres fulle rett til å gjøre det. Vi har ytringsfrihet i dette landet, så får interessentene ta den henvendelsen for det det er, sier Noodt.
Saken i sin helhet kan du lese på nrk.no
Stortingspolitiker ut mot sametinget
Vi fremstår som en bananrepublikk! Det uttaler stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen om Sametingets brev til banker om ikke å investere i Nussir.
1 kommentar
Artikkelen berører to konfliktområder a) Saken og b) Sametingets synspunkter/rett til slik:
Velstandsutviklingen gjennom de siste 50 år har medført at vi er i dag i Norge i en særnorsk unik luksussituasjon som muliggjør at funderte forsøk på å skape lønnsom virksomhet og arbeidsplasser blir satt opp mot ulike former for verneinteresser/særinteresser. Alt dette er milevis fra «gammel kraftsosialisme» som var med å bygge landet.
De som berøres av «inngrep» vil gjerne motsette seg disse, mens «alle» vil ha mer midler, finansielle støtteordninger og overføringer. En dag vil «kassen være tom».
Det er gjerne enkeltsaker som kjøres frem, mens de overordnede styrende prinsipper som opplagt er av større betydning for langsiktig vern og økonomisk utvikling – slipper unna fokus.
Fortsatt eksponentiell befolkningsøkning i verden med henimot 11 milliarder mennesker om 85 vil medføre kolossalt press på alle resurser, vann, industrimineraler, metaller, mat og areal. Ikke minst vil energibehovet være hinsides. Da vil særnorske konfliktspørsmål kun være en fotnote.
Likevel ser man gjerne i debatter at Norge skal avstå fra å utvinne olje og gass, man skal ikke ha nytt moderne rent kullkraftverk på Svalbard, og oljeplattformer til havs – som logisk burde drives med lokal gass – skal ha strøm gjennom metallkabler fra kontinentet.
Likevel vil alle har mer velstand.
Det er selvsagt rimelig at Sametinget har talerett – når man først har en slik konstruksjon.
At man i Finnmark i det hele tatt har et Sameting, mens andre folkegrupper i landet ikke har sine egne «Ting» på samme måte, på tross at også disse er etterkommere av folk som også har levd i landet siden siste istid, er en separat debatt.
Uansett vil dette på sikt medføre konflikter – og en spesiell form for skjev konflikt der noen interessegrupper har et «Ting i ryggen» mens andre ikke har dette.
Å anvende urfolksbegrepet innen Europa som har vært bebodd av en myriade av ulike befolkningsgrupper og vært påvirket av folkevandringer gjennom mange hundre tusen år – vil medføre forskjellsbehandlinger av folkegrupper/arealer og økende konfliktsnivå – samt skinndebatt.
Dette er en av «elefantene i rommet» som ingen helt tør å ta tak i – og i mellomtiden vil konfliktnivået tilta, og debatten får et preg av «på siden debatt».
Midt oppe i dette vil overordnede økonomiske nasjonale interesser og langsiktighet alltid være skadelidende og på sikt vil velferdsstaten kunne bryte sammen.