Allerede for snart 20 år siden dykket Rolf Birger Pedersen ned til 3500 meters dyp på Knipovichryggen (GEO 02/1998). På den måten innledet han en ny ære i norsk geologi.
Universitetet i Bergen har, med dypdykkeren som pådriver, tatt pionerrollen i kartleggingen av dyphavet. I 2007 fikk de lønn for strevet da universitetet fikk midler til å opprette et Senter for Fremragende Forskning (SFF) innen geobiologi. Professor Pedersen bygget deretter opp et forskningsmiljø som binder sammen to naturfag som langt på vei har levd sine selvstendige liv opp gjennom historien.
Ved NTNU har Institutt for geovitenskap og petroleum gjennom prosjektet MarMine kastet seg på forskningen om mineralressursene i dyphavet. Prosjektet er et samarbeid med flere institusjoner og private selskaper, og sist høst gjennomførte forskerne et tokt på Mohnsryggen i Atlanterhavet.
NGUs rolle
Norges geologiske undersøkelse (NGU), «Norges ledende geologiske institusjon», har spilt en mer beskjeden rolle. Men, i tillegg til å være partner i MarMine, driver institusjonen flere aktiviteter som er relevante for kartleggingen av metallressursene i dyphavet.
– Dyp geofysikk: NGU har utført og utfører geofysiske målinger i havområdene som gir informasjon om jordskorpeoppbyggingen rundt midthavsryggene. Magnetiske målinger kan blant annet si noe om de bergartene som finnes der, samt hvordan og når de ble dannet.
– Forskning og modellering: NGU driver forskning på høyt nivå knyttet til dynamikken bak havbunnsspredning i Atlanterhavet. Ny viten på dette feltet kan komme til nytte i tiden fremover, også når det gjelder ressursforståelse.
NGUs kompetanse på den type mineraliseringer som finnes på havbunnen (sulfidskorsteiner) kan også komme godt med i den videre utforskningen av dyphavet.
– NGUs forskere har vært med på flere internasjonale tokt som har gjort pionerarbeid på dette feltet, blant annet ved kjerneboring. I tillegg driver NGU undersøkelser av forekomster på land som ble dannet på samme måte som dem vi finner i dyphavet, fremholder Tom Heldal, avdelingsdirektør for mineralressurser.
– Det å kunne kombinere kunnskapen om de «gamle» forekomstene på land og de «nye» i dyphavet gir en veldig stor synergieffekt, legger han til.
Heldal trekker også frem den kompetansen NGU har bygget opp på havbunnskartlegging på grunnere vann.
– Sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket kartlegger NGU havbunnen på kontinentalsokkelen gjennom MAREANO-programmet. Kombinasjonen geologisk og biologisk kartlegging har gitt veldig gode erfaringer som NGU ønsker å videreføre til dyphavet.
Trenger ett miljø
Heldal uttrykker tilfredshet ved regjeringens beslutning om at forvaltningen av ressursene i dyphavet nå ligger under Olje- og energidepartementet (OED).
Samtidig er han litt bekymret for fragmentering av den fremtidige forskningen. Han ser behovet for at vi i Norge har ett sterkt fagmiljø, og frykter konkurranse om forskningsmidler.
Han fremhever i denne sammenheng samarbeidet med OED innen skredkartlegging. Her mener han vi har et eksempel på at etater gjennom å utnytte hverandres kompetanse kan finne fram til gode og kostnadseffektive løsninger som utnytter skattepengene optimalt.
NGU påpeker at det derfor er naturlig at OED, også på dette området, ser det som viktig å bygge på den kompetansen staten allerede har, samt se synergier og satse på å videreutvikle styrken i eksisterende kompetansemiljø. Det vil være mest kostnadseffektivt, er holdningen.
– Vi tror at den type malmgeologisk kompetanse vi har behov for i dyphavet best kan videreutvikles gjennom ett slagkraftig og internasjonalt anerkjent miljø, fremfor å splittes opp i flere departementale enheter som skal sloss om bevilgninger, sier Tom Heldal.