Statoil fant kun gass i den første letebrønnen i Barentshavet sørøst. Ifølge Oljedirektoratets pressmelding ble det påvist mellom 6 og 12 milliarder m3 gass (35-75 millioner fat o.e.). Det er derfor ikke kommersielt.
– Vi har hele tiden påpekt den store geologiske usikkerheten knyttet til Korpfjell. Det største spørsmålet var om vi ville finne noe i det hele tatt. Og ved et funn – om det var gass eller olje, kommenterer Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og UK.
I det prmære letemålet, jura sandstener (Stø-, Tubåen- og Fruholmenformasjonene), påtraff brønnen en gasskolonne på 34 meter i Støformasjonen hvorav 28 meter i sandstein med god til meget god reservoarkvalitet. Gass/vann-kontakten ble påvist 580 meter under havflaten.
I sekundært letemål i Snaddformasjonen ble det påtruffet vannførende sandsteinslag med moderat reservoarkvalitet. I Kobbeformasjonen ble det påtruffet sandsteiner med dårlig reservoarkvalitet, hvorav noen sandsteislag er gassholdige.
En foreløpig konklusjon er at EM-dataene over prospektet ga en riktig antydning om hva som var i vente.»Sår tvil om jura. Trias derimot.«
Men hva betyr dette for potensialet i det store området kalt Barentshavet sørøst?
– Resultatet er selvsagt skuffende, men det er alt for tidlig å trekke konklusjoner om hva dette betyr, sier Averty.
Han er heller ikke fornøyd med hva Statoil har utrettet i Barentshavet i år.
Til tross for et spennende funn i Kayak og spor av olje i Gemini Nord, har vi så langt i år ikke fått en fulltreffer som kan gi en ny selvstendig feltutbygging. Kampanjen har så langt likevel gitt viktige avklaringer og ny informasjon om ressurspotensialet i Barentshavet, avslutter Averty.
Men Statoil skal bore en brønn til før årets kampanje er ferdig: Koigen
1 kommentar
I artikkelen på nrk.no står det skrivet:
«– I andre land lagres farlig avfall i granitter eller gabbro, altså bergarter som har vært stabile i over en milliard år. Fjellet på Raudsand ble omdannet for bare noen millioner år siden, og er ikke stabilt nok.»
Jeg har sjelden lest noe som er så pass alvorlig feil og villedende enn dette. I følge «GEIS, H.-P. (1965): Eisen-Titanlagerståtten bei Rausand, Westnorwegen NGU Nr. 234» er fjellet ved Raudsand 540 million år gamle. Og det er ikke noe selvfølge at granitt og gabbro er stabilt, det er jo helt andre faktorer som bestemmer dette.