Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Lønnsomt grunnfjell
    Bergindustri

    Lønnsomt grunnfjell

    Av Halfdan Carstensjanuar 1, 2019
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Midt inne i det norskeste av alle norske landskap finner vi eksempler på forvitret grunnfjell som forteller oss om nye reservoarmodeller på sokkelen.
    Utakleiv på yttersida av Vestvågøya, sideveg fra Nasjonal turistveg Lofoten. ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen

    Utakleiv på yttersida av Vestvågøya, sideveg fra Nasjonal turistveg Lofoten. ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Opp gjennom historisk tid har det norske grunnfjellet vært til gavn for et fattig folkeferd, og siden 1600-tallet har gruvedrift på malmer og mineraler vært særdeles viktig for mange utkantstrøk. De kan takke rikdommene i eldgamle bergarter for sin eksistens.

    På fastlandet tjener grunnfjellet i dag også som kulisse for et vakkert og vilt landskap som følge av isens herjinger gjennom et par millioner år, og med en kombinasjon av røff natur og gammel kultur har steder som Lofoten endt opp som en populær turistattraksjon.

    Så viser det seg at «grunnfjellet» på den norske kontinentalsokkelen – det oljegeologene kaller basement – også kan være svært verdifullt.

    Det kom som en stor overraskelse på de fleste da Lundin Norway for ti år siden boret inn i siluriske granitter på Utsirahøyden i Nordsjøen og påviste olje som kan produseres (GEO 08/2018: «Skritt for skritt – Etter en vellykket produksjonstest ser det nå lyst ut for et basementreservoar på Utsirahøyden. En horisontal brønn gjorde susen»).

    En milepæl

    På sensommeren i fjor kunne Lundin Norway stolt fortelle at en horisontal brønn gjennom et basementreservoar har gode reservoaregenskaper, og en produksjonstest viste at oljen flommet i store mengder. Dette var svært godt nytt for norsk sokkel. Testen var en bekreftelse på at oppsprukne og forvitrede granitter og gneiser kan være gode reservoarer. Det endelige beviset foreligger imidlertid ikke ennå. Lundin planlegger en langtidstest over ett år. Hvis den er vellykket, har utforskningen av hydrokarbonpotensialet på norsk sokkel definitivt nådd en ny milepæl.

    Forklaringen er at granittene er oppsprukket og senere forvitret, og at de derfor er både porøse og permeable. Ekstra interessant blir det når «fastlandsgeologene», de som kjenner den norske berggrunnen som sin egen bukselomme, blir oppmerksomme på at det også forekommer forvitret grunnfjell flere steder på land, for eksempel i Lofoten og Vesterålen.

    Tekst og bilde i denne artikkelen er hentet fra GEOKALENDER 2019 som utgis til alle GEOs abonnenter. Lundin Norway er sponsor for januar måned og har derfor vært med og gjøre utgivelsen mulig.
    Kjerneprøve av grunnfjellet på Utsirahøyden. Vi ser det er svært oppsprukket og porøst.
    Foto: Fredin et al., 2017

    Forvitret grunnfjell

    Et varmt og fuktig klima gjennom trias og jura, da Norge lå omtrent på samme breddegrad som India i dag, ga grobunn for vidstrakte regnskoger. Restene finner vi igjen som bl.a. tykke kull-lag i Nordsjøen og Norskehavet.

    I erkjennelsen om at det har vært både varmere og fuktigere i tidligere tider, ligger også nøkkelen til å forstå et lite påaktet fenomen i den norske berggrunnen: tynne, langstrakte soner med «råttent» fjell. Forskerne tror at et surt og «aggressivt» vann ble dannet i store sumpområder gjennom store deler av mesozoisk tid, både på fastlandet og grunnfjellshøyder på kontinentalsokkelen.

    Forvitringsprosessen foregikk gjennom millioner av år. Gneis, granitt og andre bergarter ble omdannet til leirmineraler, sand og grus. I sprekker kunne det sure vannet trenge langt ned i berggrunnen. Derfor har prosessen fått betegnelsen dypforvitring.

    Det overraskende er at de forvitrede bergartene nesten ikke inneholder leirmineraler. Det aller meste som er igjen er sand og grus. Forklaringen er at de fineste partiklene er vasket ut. Resultatet er «vinduer» i grunnfjellet med god porøsitet.

     

    RELATERTE SAKER

    Tilbakeslag i gassprovins

    juli 25, 2025

    Kulturhistorie ytterst i havgapet

    juli 23, 2025

    Godkjenner gruveplan

    juli 21, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Sørøst-Grønland stiger raskere enn resten av øya 
    Jul 25, 2025

    Sørøst-Grønland stiger raskere enn resten av øya 

    Slik så Norge ut i kambrium
    Jul 21, 2025

    Slik så Norge ut i kambrium

    Ser litiumpotensial på norsk sokkel
    Jul 17, 2025

    Ser litiumpotensial på norsk sokkel

    Mindre skogbranner, men …
    Jul 15, 2025

    Mindre skogbranner, men …

    Fem ganger mer kraft fra jordens indre  
    Jul 10, 2025

    Fem ganger mer kraft fra jordens indre  

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.