NGU får bevilget 189,4 millioner kroner for neste år. Det betyr en uendret bevilgning sammenlignet med 2020. Det fremkommer av regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Jeg er rimelig fornøyd når vi tar alt i betraktning. Vi hadde ikke ventet en økning i bevilgninger i dagens koronasituasjon, sier direktør May Britt Myhr.
Næringsminister Iselin Nybø (V) foreslår samtidig å bruke 40 millioner kroner i 2021 til anskaffelse av NGUs nye forskningsfartøy. Den vedtatte bevilgningen på 60 millioner fordeles over tre år. Designprosessen og innkjøp av tekniske instrumenter er i gang, mens byggekontrakten er forventet å bli signert til våren, iht. NGU.
Blant de største eksterne prosjektene som får bevilgninger hører skredfarekartlegging på oppdrag fra NVE, og samarbeidet med Norsk Romsenter og NVE om å drive det nasjonale senteret for bruk av InSAR-data. Mareano-bevilgningen til NGU blir den samme som i år, 29.3 millioner kroner.
– Samlet sett betyr det at vi får opprettholdt aktiviteten stort sett som i år. Jeg registrerer også at departementet er tilfreds med at NGU, gjennom gode smitteverntiltak, har klart å opprettholde felt- og toktaktiviteter gjennom koronaperioden. Det er viktig for oss, og det skal vi være stolte av, understreker Myhr.
I regjeringens omtale av NGUs prioriteringer framover heter det blant annet at «NGU skal planlegge sin virksomhet i et langsiktig perspektiv, blant annet ved å fullføre påbegynt strategiprosess. NGU skal arbeide for å tydeliggjøre sin rolle og fremgangsmåter for å nå målene som er satt for virksomheten. Som en del av dette skal NGU utarbeide en langsiktig plan for kartlegging».
– Alt dette er vi allerede godt i gang med, påpeker Myhr.
Samtidig forutsetter regjeringen at «NGU skal legge til rette for enkel bruk av geologiske data, og følge opp bruken og nytten gjennom målrettede brukerundersøkelser».