Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Kartlegger havbunnen langs norskekysten 
    Anlegg og infrastruktur

    Kartlegger havbunnen langs norskekysten 

    By Njål Hagenjuli 8, 2021
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    «Marine grunnkart i kystsonen» er et av tiltakene i regjeringens nasjonale geodatastrategi, og skal blant annet kartlegge havbunnen langs norskekysten helt inn til fjæresteinene, der folk lever, jobber og bor. 
    Fra Søre Vaulen i Fosnavåg i Møre og Romsdal. (Illustrasjon: Kartverket)

    Fra Søre Vaulen i Fosnavåg i Møre og Romsdal. (Illustrasjon: Kartverket)

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    I løpet av det siste året har forskere kartlagt et område på 380 kvadratkilometer i kommunene Ålesund og Giske i Møre og Romsdal. Kartleggingen er gjort i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undesøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI). Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjort geologisk og biologisk datainnsamling og kartlegging. 

    Reidulv Bøe, seksjonsleder NGU. (Foto: NGU)

    – Prosjektet skal bidra til å utvikle små og store norske kystsamfunn. For å unngå å utvikle kysten i blinde er vi avhengig av grunnleggende kunnskap og marine data, fastslår NGUs prosjektleder Reidulv Bøe, i en melding på ngu.no. Kartverket, NGU og HI har på lengre sikt ambisjon om å kartlegge hele den norske kystsonen, et område på hele 100 000 kvadratkilometer. 

    Kartene som nå er utgitt inkluderer kornstørrelsen av bunnsedimenter, sedimentasjonsmiljø, landformer, bunnfellingsområder og gravbarhet. I tillegg er det utgitt kart over tungmetaller og organiske miljøgifter. 

    Les også: Satsar på kystnær kartlegging

    Svært detaljert 

    – Kartet over bunnsedimentene viser kornstørrelsen og utbredelsen til alle sedimentene på sjøbunnen. Kartet er svært detaljert og samtidig utgangspunkt for avledede temakart over gravbarhet og bunnfellingsområder, forteller forsker Frank Jakobsen ved NGU. 

    Utsnitt av kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Ålesund og Giske. (Kart: NGU)

    Sjøbunnen i Ålesund og Giske er stort sett grunnere enn 200 meter. Bunntypene på yttersida er dominert av grus, stein og blokk, i tillegg til eksponert fjell i de grunneste områdene. De dypere områdene kjennetegnes av sand. På innsiden av øyene er det hovedsakelig sand som dominerer, med noen unntak i de aller grunneste områdene, hvor det er kartlagt en blanding mellom sand, grus, stein og blokk.  

    I de aller dypeste områdene viser kartet noen slamdominerte bassenger. 

    Erosjon og avsetning 

    Kartet over sedimentasjonsmiljø er framstilt med utgangspunkt i kartet over bunnsedimentenes kornstørrelse. Det viser hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan vi kan lese strømforholdene på havbunnen.  

    – Områder med avsetning av finkornete sedimenter, som slam og sandholdig slam, finnes først og fremst i de dype områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av høydedrag og i områder der strømstyrken avtar, forklarer Reidulv Bøe. 

    Strøm- og bølgeerosjon dominerer i de grunneste områdene, men også her er det avsatt mer finkornete sedimenter i forsenkninger. Der bunnstrømmene er, eller har vært, sterke ligger det ofte igjen et utvaskingslag av sandholdig grus, stein og blokk på havbunnen. – Kornstørrelsen til sedimentene indikerer styrken på bunnstrømmene; slam viser svake strømmer, mens mer grovkornete sedimenter eller erosjon tyder på sterkere strømmer, sier Bøe. 

    Spor etter istiden 

    Utsnitt av kartet over landformer fra Ålesund og Giske. (Kart: NGU)

    Kartet over landformer viser hvilke geologiske prosesser som har dannet de forskjellige strukturene og formene på bunnen. NGU-forsker Nicole Baeten forteller at det kan være morenerygger dannet av isbreene som lå i området for 12-13 000 år siden, eller sandbølger dannet av havstrømmer, som frakter sand langs sjøbunnen akkurat som vinden danner snøskavler på land.  

    – Vi har også kartlagt undersjøiske ras, der skredkantene og rasmassene vises tydelig på sjøbunnen, sier Baeten. 

    Domineres av slam 

    Kartet over gravbarhet beskriver bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving.  

    – Det er lettest å grave i ensartet bløt bunn, grovere sedimenter er mindre gravbare, mens fast fjell ikke kan graves i. Slike kart har betydning ved blant annet legging av rør og kabler som skal graves ned på sjøbunnen, sier Frank Jakobsen. 

    Han forteller også at kartet over bunnfellingsområder domineres av slam, hovedsakelig med partikler av silt og leir.  

    – Dette er områder der strømstyrken ved bunnen er så lav at små partikler ikke vil transporteres vekk, men uforstyrret bli samlet opp. Det kan for eksempel ha betydning ved plassering av havbruksanlegg. Områdene danner geologiske arkiv som også kan brukes til å kartlegge forurensning over tid eller endringer i klima, sier Jakobsen. 

    Related Posts

    Skipstunnelen fortsatt i spill

    oktober 28, 2025

    Noe mangler i betongen ved Skøyen stasjon

    oktober 23, 2025

    Nytt materiale i europaveiene

    oktober 14, 2025
    View 1 Comment

    1 kommentar

    1. Pål Svensson on juli 9, 2021 09:26

      Burde kombineres med grunnseismikk der det er mulig. Gjerne nye data.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Bjørkum og Rock-Eval-pyrolyse gjengir ikke det som skjer i kildebergarten
    Nov 28, 2025

    Bjørkum og Rock-Eval-pyrolyse gjengir ikke det som skjer i kildebergarten

    Utforskning i ukjent farvann
    Nov 26, 2025

    Utforskning i ukjent farvann

    Fant ukjent oppkomme av gass
    Nov 24, 2025

    Fant ukjent oppkomme av gass

    Creating an NCS seismic expert
    Nov 20, 2025

    Creating an NCS seismic expert

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 
    Nov 18, 2025

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 

    Imaging prospective sedimentary strata offshore Equatorial Guinea
    Nov 28, 2025

    Imaging prospective sedimentary strata offshore Equatorial Guinea

    Why P10/P90 prospect ratios are meaningless without involving the geology
    Nov 27, 2025

    Why P10/P90 prospect ratios are meaningless without involving the geology

    Geoscience & marine life: Sustainably coexisting
    Nov 26, 2025

    Geoscience & marine life: Sustainably coexisting

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction
    Nov 25, 2025

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?
    Nov 24, 2025

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.