Det kan være problematisk å bruke titandioksid (E171) i legemidler, skriver Dagens Medisin og viser til uttalelser fra Marit Kolby Zinöcker, matviter, ernæringsbiolog, høyskolelektor og forsker ved Bjørknes høyskole
Hun sier videre at mange tilsetningsstoffer i legemidler er omstridt når de er brukt i mat.
– Nå har det endelig kommet en rapport som bekrefter at titandioksid (E171) i mat ikke er trygt, sier Zinöcker til avisen. Rapporten er referert til av Vitenskapskomitéen for mat og miljø i Norge (VKM).
Men ikke alle er like bastante.
-Etter å ha vurdert all tilgjengelig forskning ble det klart at vi ikke kan utelukke at titandioksid som tilsetningsstoff i mat kan være gentoksisk. Selv om opptaket av stoffet er lavt, vil det kunne hope seg opp i kroppen, sier Trine Husøy, som er medlem av gruppen som har gjort denne vurderingen.
Zinöcker påpeker at dette har å gjøre med et stoff som folk får i seg overalt, og som også brukes i legemidler.
«Gentoksisitet handler om et stoffs evne til å skade DNA. For å kunne konkludere på om et stoff er trygt eller ikke er det viktig å vurdere om det kan ha genotoksiske effekter, fordi det da kan være kreftfremkallende.
-Ut ifra de nye dataene som var tilgjengelige og med metodene som ble brukt, kunne vi ikke utelukke muligheten for genotoksisitet, og dermed kunne vi heller ikke fastsette et trygt nivå for daglig inntak av dette tilsetningsstoffet, sier Husøy.
Risikohåndterere i EU-kommisjonen og i medlemslandene er informert om konklusjonene, og vil vurdere tiltak for å beskytte forbrukerne.» Kilde: VKM
Utstrakt bruk
Titandioksid (TiO2) brukes for det meste som et pigment. Årsaken er at det er et av de beste hvite fargepigmentene som finnes. Vi finner det som fargestoff i varer som maling, lakk, papir, plastprodukter, blekk, mat, medisin (piller) og i de fleste tannkremer.
I tillegg brukes stoffet også i kosmetikkindustrien, deriblant i tatoveringer, sminkeprodukter og i solkrem. UV absorberingsegenskapene har ført til at det også brukes i plastprodukter, hvor absorberingen hindrer at plasten tar skade av UV-strålene. (Kilde: Wikipedia).
Metallet titan (Ti) har høy styrke i forhold til vekten og brukes alene eller i legeringer som materiale til raketter, jetfly, ubåter, verktøy og racketer for tennis og squash. Til medisinsk bruk egner titan seg godt som implantat-materiale, på grunn av at det ikke er giftig og ikke utløser frastøtningsreaksjon i kroppen. (Kilde: Wikipedia).
«Titanium dioxide is a naturally occurring oxide of titanium. It has the highest refractive index of any material known to man, even the diamond, and is one of the whitest materials on earth. When ground into a fine powder, it transforms into a pigment that provides maximum whiteness and opacity. TiO2 pigments are used in paints and coatings, plastics, paper, building materials, cosmetics, pharmaceuticals, foods and many other commercial products.» Kilde: Kronos Inc.
Kan skade arvestoffet
Problemet er at titandioksid kan være gentoksisk, hvilket betyr at det forstyrrer funksjonen til arvestoffet vårt (DNA), noe som kan virke kreftfremkallende.
– Det er knyttet stor usikkerhet til hvor farlig E171 er, og det er ikke sikkert at konklusjonen fra EFSA (European Food Safety Authority) lar seg overføre til legemiddelområdet, sier Inge Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI), i en kommentar til Dagens Medisin.
Norge er storprodusent
Titandioksid produseres ved Titania A/S i Rogaland, mens Nordic Mining har planer om å produsere titandioksid i Engebøfjellet i Vestland .
Titania driver på Tellnesforekomsten som er verdens største forekomst av titanjernstein (ilmenitt) med reserver på 400 millioner tonn og gehalt i råmalmen på cirka 18 prosent titandioksid. Det ble i 2004 brutt cirka 8 millioner tonn malm og produsert nesten 1 million tonn malmkonsentrat. Selskapet er eid av det amerikanske konsernet Kronos Inc.
Nordic Mining ønsker å starte drift i Engebøfjellet, og produksjonsoppstart er planlagt i første kvartal 2024 (geo365.no: «Store reduksjoner i Engebøprosjektet«).
Lenke til artikkelen fra EFSA.