– I DMF er vi opptatt av å øke kunnskapsgrunnlaget innenfor bærekraftig forvaltning. Vi valgte derfor å engasjere studenter som fikk i oppgave å se nærmere på bærekraftig utnyttelse av mineralske overskuddsmasser. Dette er et veldig viktig utviklingsområde for mineralnæringen, oss i forvaltningen og for samfunnet for øvrig, forklarer DMF-direktør Randi Skirstad Grini, i en pressemelding.
Håndtering og reduksjon av overskuddsmasser
Lina Flo Hauge og Fredrik Rian studerer tekniske geofag ved NTNU, og er blant studentene som har tilbragt åtte uker hos DMF i sommer. De fikk i oppgave å se nærmere på hvordan håndtering og reduksjon av overskuddsmasser i gruveindustrien foregår i andre land.
– Hvis Norge skal satse på økt utvinning av mineraler er det viktig med et hensiktsmessig rammeverk. Blant annet for å kunne håndtere og redusere den store mengden overskuddsmasser mineralnæringen produserer. Vi har funnet at fra store gruvenasjoner som for eksempel Canada er det mye nyttig erfaring vi kan tilegne oss, slik at miljøpåvirkning fra de massene som blir tatt ut blir minst mulig, forklarer de to studentene.
Hauge og Rian fremhever videre at sommerjobben i DMF har gitt de et godt innblikk i en interessant metode for tilbakefylling av overskuddsmasser som benyttes i gruveindustrien.
– En interessant teknologi vi har sett nærmere på er cement paste backfill (CPB) som anvender avgangsmasser i en betong som brukes i tilbakefylling av gruver. Teknologien ble brukt i flere av gruveprosjektene vi undersøkte, og kan bidra med å redusere miljøbelastningen og overskuddsmasser fra gruvedrift, forklarer Rian.
Åpenhet og samarbeid i industrien
Teknisk geofag-studentene Ola Markussen og Ingrid Hollås Gauteplass arbeidet med en annen tilnærmingen til problematikken. De så nemlig nærmere på hvilke krav andre land setter til mineralindustrien for å fremme best mulig ressursutnyttelse.
– Vi så nærmere på detaljerte mineralstrategier fra EU, Finland, Sverige og Canada. Funnene våre viser blant annet at disse landene har stort fokus på åpenhet, kommunikasjon både innad i industrien og ut til befolkningen, og utvikling av industrien gjennom innovasjon, sier Markussen og Gauteplass. De fremhever at åpenhet og samarbeid også kan føre til at bedrifter og nasjoner lærer og drar nytte av hverandres kunnskap, og kan være et positivt bidrag til industrien.
Estimat over byggeråstoffsuttak
Den siste gruppen, bestående av Erlend Blindheim Hole og Jørund Bratheim, kan fortelle at de fikk i oppgave av DMF å undersøke mengde og utnyttelse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter i Norge.
– Prosjekter som ikke er underlagt mineralloven, trenger ikke rapportere uttaksvolum til DMF. Resultatet av arbeidet vårt består derfor av en modell DMF kan ta i bruk for å beregne byggeråstoffsuttak. Vi utarbeidet også et estimat over det totale uttaket av byggeråstoff som følge av annen utnyttelse av grunnen enn mineraluttak, forklarer Bratheim.
Estimatet over det totale uttaksvolumet fra rapporten til Hole og Bratheim har også blitt inkludert i rapporten «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset» som er utarbeidet i samarbeid med ti ulike etater.
– Jeg er imponert over studentenes arbeid for oss i sommer, og det er ingen tvil om at de har gitt oss et godt grunnlag å bygge videre på for å fortsette utviklingen av bærekraftig forvaltning av mineralressursene våre, avslutter Grini.
På konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2021 20. – 21. oktober i Bergen blir de viktigste utfordringene og mulighetene ved leting etter dyphavsmineraler diskutert av verdens fremste eksperter innen en rekke fagområder. Konferansen tar også opp andre aspekter ved dyphavsmineraler, så som dannelsen av dyphavsavsetninger, karakterisering av forekomster, behovet for kritiske mineraler og – ikke minst – hvordan leting og utvinning kan påvirke miljøet. Flere selskaper som har vist interesse for å være med i den aller første konsesjonsrunden vil også presentere sine tanker og ideer om utforskningen av dyphavet.