– Grunnen til at vi leter mest rundt eksisterende infrastruktur, er at denne typen leting ofte har høy avkastning og god balansepris. De er robuste mot svingninger i markedet, og er raskt nedbetalt, sier Jez Averty, direktør undergrunn i Equinor, til Aftenbladet/E24. Averty forteller at de resterende 20 prosentene skal brukes for å utvikle nye muligheter hvor Equinor ikke har infrastruktur.
Strategisk endring

Tidligere var Equinor orientert mot vekst, mens verdiskapingen som nå står i sentrum representerer en endring i selskapets strategi.
– Da vi fant Johan Castberg og Johan Sverdrup, var det leting som sto i førersetet for alle selskaper som Equinor, sier Averty. Han forteller at situasjonen har endret seg enormt, og at selskapet har gått fra vekst og volum, til å maksimere verdiskapingen.
Som en del av den strategiske omleggingen skal norsk sokkel, forvandles fra en olje- og gassprovins til en nullutslipps energiprovins. I den forbindelse hevdes det at selskapet skal investere 400 milliarder kroner i fornybar energi og lavkarbonløsninger i perioden frem mot 2030.
Pengene skal komme fra petroleums-segmentet
– Disse pengene må komme fra et sted. Derfor må vi maksimere verdiskapningen fra feltene på norsk sokkel, og leting rundt eksisterende infrastruktur har en veldig viktig rolle å spille. Det er dette vi kommer til å legge mest vekt på, sier Averty.
For å ta seg råd til fornybarinvesteringene, akter derfor olje- og gassgiganten å videreføre aktiv leting på norsk sokkel.
– Utforskning og produksjon av olje og gass skal levere omtrent fem milliarder dollar i netto kontantstrøm hvert år de neste årene. Tar vi bort letingen, går verdiskapningen ned, og evnen til å omstille går også ned, sier Averty til Aftenbladet/E24.Han legger ikke skjul på at kostnadseffektiviteten er et vesentlig argument.
– Det er definitivt et kontantstrøm-element i denne typen leting. Et annet veldig viktig poeng er at det er mye lavere utslipp knyttet til produksjonen nær eksisterende infrastruktur. Vi og samfunnet har allerede investert i infrastrukturen på sokkelen, og den en har begrenset levetid. Vi har et ansvar for å maksimere verdien av den, uttaler Averty.

Ser muligheter i Lofoten og Vesterålen
Ett av områdene Equinor ikke kan vente seg vesentlig avkastning fra i tiden fremover er Barentshavet.
– Vi lyktes ikke med våre letekampanjer i Barentshavet sørøst. Vi fant ikke oljeressursene vi hadde håpet på, sier Averty.
Likevel skal ikke selskapet ha gitt opp området for godt.
– Potensialet ligger i den vestlige delen av Barentshavet. Eksempler på dette er Johan Castberg. Den vestlige delen av Barentshavet behandler vi på lik linje med Norskehavet og Nordsjøen. Hvilket potensial det er snakk om, vil tiden vise, uttaler Averty.
Et annet område Equinor heller ikke skal gi opp, er Lofoten og Vesterålen. Her skal de være klare til å rykke inn, om de skulle få muligheten.
– Equinor og industrien mener det er gode muligheter der. Men området er ikke åpent, derfor jobber vi ikke aktivt med det, sier Jez Averty, som til Aftenbladet/E24 ikke ønsker å spekulere i om det noen gang blir aktuelt.
Under konferansen NCS Exploration Strategy 17.-18. november i Stavanger vil Jez Averty fortelle om Equinors letestrategi i mer detalj.