I det gamle gruvedistriktet Løkken ligger Norges geologiske undersøkelses (NGU) 2 200 m2 store nasjonale borkjerne- og prøvesenter.
Senteret holder mer enn 750 000 meter med kjerneprøver fordelt på 5 300 paller. Det tilsvarer omtrent avstanden mellom Oslo og Mo i Rana. Hver meter representerer en liten del av Norges berggrunn.
Hovedformålet med arkivet er å bevare kunnskapen om norske malm- og mineralforekomster.
– Dette er et «hard core» arkiv, det er et skikkelig arkiv av stein og har stor verdi for Norge, sa NGU-ingeniør Elin Sagvold til Dagens Næringsliv (DN).
DN lagde i fjor en kort videoreportasje der de setter søkelyset på mineralletevirksomheten i Norge og behovet for nye gruver på globale basis.
– Vi har vært fullbooket nesten hele året, og de kommer fra hele verden, informerte Sagvold.
NGU-forsker Terje Bjerkgård uttalte at NGU har merket en økt interesse for nordiske (og norske) mineraler og metaller fra utenlandske investorer de seneste årene.
– Dette har nok delvis sammenheng med høye metallpriser, som har økt ytterligere på grunn av krigen i Ukraina. Dette gjør at det er enda mer fokus på å ha tilgang til kritiske mineraler i Norge og i EU, mente han.
Tall fra Direktoratet for mineralforvaltning viser at tildelte bergrettigheter har økt veldig i Norge de siste årene, og flere utenlandske leteselskaper har funnet veien til historiske norske gruvedistrikter.
geo365.no: Norge er «underexplored»
Da representanter fra NGU og DMF stilte på The Prospectors & Developers Association (PDAC) i Canada, verdens største gruvemesse, presenterte de blant annet potensialet for gruvedrift i Norge og delte ut brosjyrer om den norske berggrunnen og om borkjernesenteret på Løkken.
Brosjyren om senteret på Løkken forteller oss at arkivet, foruten malm- og mineralprøver, inneholder natur- og byggestein, prøver fra geologisk kartlegging, geoteknisk materiale, marine geologiske prøver og geokjemisk materiale.
Arkivet ble etablert i 1991 kort tid etter at gruvevirksomheten på Løkken ble nedlagt, og prøvene er estimert å ha en innsamlingskostnad (replacement value) på ca. én milliard kroner målt i dagens verdi.
De tidligste prøvene ble samlet inn ved Løkken i 1906, og de geologisk eldste prøvene er gneis fra Finnmark med en alder på 2 975 milliarder år.