– Vi kommer til å trenge mye metaller i tiårene som kommer, fortalte Bjarne Schieldrop, råvareanalytiker i SEB, til Dagens Næringsliv (DN).
DN lagde i fjor en kort videoreportasje om mineralletevirksomheten i Norge og behovet for nye gruver i verden. De påpekte at tall fra Direktoratet for mineralforvaltning viser at tildelte bergrettigheter har økt veldig i Norge de siste årene.
– Vi kommer til å trenge å investere store beløp i ny gruveaktivitet over hele verden fordi vi har investert for lite over de seneste tiårene, fortsatte Schieldrop.
Historisk underinvestering er én side av saken. En annen årsak til behovet for nye investeringer de kommende årene er forventet økt etterspørsel etter mineraler og metaller til elektrifiseringen av samfunnet.
Det internasjonale energibyrået IEA publiserte i 2021 en rapport der de fremholdt at overgangen til et fornybart energisystem vil øke etterspørselen etter mineraler og metaller betydelig (The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition).
Dette gjelder blant annet kobber, sink, kobolt, litium, mangan og sjeldne jordartsmetaller. Eksempelvis mener IEA at etterspørselen etter kobber til grønn energi kan doble eller tredoble seg innen 2040, avhengig av hvilket scenario en legger til grunn.
– Kuniko er her for å finne batterimetaller som skal brukes i det grønne skiftet. Gruvedrift i Norge er en utfordring, og vi må jobbe mye med å skifte folks holdning til gruvedrift nettopp med tanke på det grønne skiftet, sa Trond Brenden-Veisal i Kuniko Norge i samme reportasje.
Også Schieldrop medga at det ikke er enkelt å starte nye gruver i Norge.
– Det er et spørsmål om nye gruveinvesteringer vil havne i Europa og Norge. Vi ser at miljøbevisstheten og miljøkravene gjør det svært vanskelig å få satt opp gruveaktivitet i Europa generelt – og det er høye lønninger.
Råvareanalytikeren mente et prosjekt må være miljømessig forsvarlig for å bli satt i drift i Norge. I tillegg kreves det høye gehalter i forekomsten for å motvirke de høye arbeidskostnadene og gjøre den drivverdig.
Samtidig kan økte metallpriser bidra til å gjøre gamle prosjekter drivverdige.
– Etter hvert som prisene og behovet øker, vil forekomster med lavere gehalter bli interessante. Derfor kan forekomster som var nedlagt for 20, 30 og 50 år siden igjen bli interessante og man ønsker å ta et nytt blikk på dem, sa NGU-forsker Håvard Gautneb.
– Jeg mener Norge er «underexplored». Sverige og Finland har vært progressive i å utvikle en mineralindustri. Norge har historisk vært avhengig av olje og gass, mente Anthony Heitmann Beckmand, administrerende direktør i Kuniko Norge.
– Selv Norge bygger batteriproduksjon, men er fortsatt avhengig av å importere batterimineralene, avsluttet han.
Dyphavsmineraler kan bidra
Dyphavsmineraler kan potensielt dekke en betydelig andel av den kommende etterspørselen etter metaller og mineraler som kobber, sink, kobolt, mangan og sjeldne jordartsmetaller.
Forekomstene som finnes i norske havområder kan bli en viktig strategisk ressurs, og den forrige regjeringen startet derfor en åpningsprosess for utvinningen av disse. Sent i januar slapp Oljedirektoratet den etterlengtede ressursvurderingen for mineraler i dyphavet. De meldte om store tilstedeværende ressurser.
I juni la regjeringen frem stortingsmeldingen som kan åpne for mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Deep Sea Minerals 2023
I desember 2023 arrangerer GeoPublishing konferansen Deep Sea Minerals i Bergen for tredje gang.