I 2050 kan flere titalls prosent av verdens metalletterspørsel potensielt dekkes av gjenvinning, men status i dag er at nye gruver fortsatt vil være avgjørende for forsyningen av helt essensielle råstoffer.
Metaller som fremskaffes fra gruver omtales som primærproduksjon. Gjenvinning av metaller fra avfall kalles sekundærproduksjon.
Det grønne skiftet og overgangen fra karbonintensiv til fornybar energiproduksjon og elektrisk mobilitet krever at vi bygger solcellepaneler, vindturbiner, små og store batterier og infrastruktur knyttet til overføring av kraft, lading og lagring av CO2 og hydrogen. For å nevne noe.
I Energy Technology Perspectives (ETP) 2023 så Det internasjonale energibyrået (IEA) nærmere på hva som kreves av teknologi, investeringer, politiske beslutninger og råstoffer for å kunne nå målet om nullutslipp i 2050 (NZE – Net Zero Emissions).
Av nødvendige råstoff trekker IEA blant annet frem metallene kobber, litium, nikkel, aluminium og kobolt som alle spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet.
Diagrammet under, som også inkluderer plast og stål, viser potensiell gjenvinningsgrad om verden klarer å holde seg på veien mot NZE.
IEA-kalkylene forteller oss at vi fortsatt vil være svært avhengig av eksisterende og nye gruver for å kunne levere metallene det grønne skiftet krever i tilstrekkelige kvanta.
geo365.no: Spår flerdobling i metallbehov
IEA påpeker at gjenvinningsgraden for flere av metallene forventes å kunne øke etter 2030, primært av to årsaker.
For det første forventer at de ny teknologi for separering av metaller fra avfall vil komme til. Per i dag er gjenvinning krevende, spesielt fra avfall der metallene av interesse opptrer i svært lave konsentrasjoner.
Vi har teknologi til å gjenvinne og separere enkelte metaller, men i mange tilfeller krever prosessene betydelige mengder energi og bruk av kjemikalier, og i andre tilfeller mangler vi teknologiene for å gjøre det effektivt og i stor skala.
IEA trekker eksempelvis frem litium og sjeldne jordartsmetaller, der gjenvinningsgraden er under én prosent i dag. For 2050 spår IEA at 35 prosent av forsyningen av litium kan komme fra gjenvinning, hovedsakelig fra brukte batterier.
For det andre krever fremtidens energiløsninger metaller som vi per i dag rett og slett ikke har utvunnet nok av. Dette gjelder ikke minst batterimetaller, som vi frem til nå har brukt lite av, relativt sett. Det meste av etterspørselen ligger foran oss.
geo365.no: 185 kg mineraler i hvert eneste batteri
geo365.no: Batterivekst vil drive mineraletterspørsel
IEA poengterer at gjenvinning medfører flere fordeler. Det bidrar til færre inngrep i naturen (i form av gruvedrift), det er mindre energiintensivt enn primærproduksjon og det bidrar til å redusere usikkerheter knyttet til forsyning.