Det norske dyphavsmineralmiljøet fulgte nøye med på de to foredragene til Japan Organization for Metals and Energy Security (JOGMEC).
JOGMEC-representantene Nagase Kunpei og Kiyotaka Orita delte villig av kunnskap og erfaring de har tilegnet seg om massive sulfidforekomster i dyphavet under konferansen Deep Sea Minerals 2023 i Bergen i desember i fjor. Førstnevnte fortalte om organisasjonens leteaktiviteter i japanske farvann, mens sistnevnte forklarte hvordan JOGMEC jobber med å utvikle produksjonsteknologi.
Begge temaer er av stor relevans for Norge, som trolig har store metallressurser i sulfidforekomster langs spredningsryggen. Forekomstene dannes der kokhett, mineralrikt vann trenger opp til havbunnen og avsetter mineralene i møte med det kalde sjøvannet.
Etter at Norge nylig åpnet for havbunnsmineralvirksomhet på norsk sokkel, vil erfaringene fra Japan kunne komme godt med for den gryende næringen.
Japan har drevet leting i statlig regi i mange år. De første undersøkelsene skriver seg tilbake til 1985, mens arbeider med ressursestimater har pågått siden 2008. Kunpei trakk frem to områder der sulfidforekomster er påvist; Okinawa-trauet sørøst for fastlandet, og Izu-Bonin Arc sør for Tokyo.
I begge områder har JOGMEC gjennomført akustiske målinger over større områder for å kartlegge havbunnen (batymetriske målinger). Dette har blitt fulgt opp med mindre, mer detaljerte undersøkelser med fjernstyrte roboter (AUV og ROV), samt med boringer.
Kunpei forklarte at en slik arbeidsmetodikk er logisk – starte med bred kartlegging, og deretter sikte seg inn på interessante områder med mer målrettede målinger. Det er imidlertid ikke alltid at en kan finne sulfidforekomster med alle metoder, og JOGMEC-representanten forklarte at de har kategorisert forekomstene basert på grad av hydrotermisk aktivitet og hvorvidt de befinner seg på eller under havbunnen.
Til tross for at Japan tilsynelatende ligger foran Norge i løypa hva gjelder kartlegging og testproduksjon av sulfidforekomster, kunne Kiyotaka opplyse at Japan per nå ikke har de samme lovene og reguleringene som Norge.
De har heller ikke registrert nevneverdig interesse fra gruveselskaper så langt, og det er primært staten gjennom JOGMEC som driver de japanske dyphavsmineralaktivitetene fremover.
Kanskje er det JOGMEC som én dag vil igangsette utvinning. Og det ligger ikke nødvendigvis så mange år frem i tid. Organisasjonen startet prøveproduksjon av sulfidforekomster i 2017.
Orita fortalte at de i 2018 evaluerte testen som ble gjort i 2017 for å forbedre det helhetlige produksjonssystemet. Basert på evalueringen ble nye forsknings- og utviklingsprosjekter gjennomført i perioden 2019-2022.
Blant forbedringene JOGMEC har vurdert, er å skifte fra utvinningsmaskiner som driver horisontalt til maskiner som står oppå eller flyter over forekomsten og driver vertikal utvinning fra toppen og nedover.
Organisasjonen har også videreutviklet systemet som løfter malmen til havoverflaten med pumper og rør. Den første testen i 2017 viste enorm slitasje på pumpeutstyret (3 mm slitasje etter halvannen times drift), samt stort behov for vedlikehold. En ny og mer intrikat løsning skal bidra til å unngå dette, blant annet ved å lage et lukket rørsystem som også består av flere parallelle rør og midlertidige malmlagre.
Orita påpekte imidlertid at disse delene av det totale produksjonssystemet fortsatt er under utvikling. Målet er et robust system som både er så kostnadseffektivt og miljøvennlig som mulig.
Prosjektene som ble presentert av JOGMEC i Bergen var finansiert av japanske Ministry of Economy, Trade and Industry, og gjennomføres i samarbeid med en rekke nasjonale industripartnere.
Japan har også gjort forskning og utført tester ved en annen type mineralforekomst i dyphavet – en type mudder som har et høyt innhold av sjeldne jordartsmetaller:
geoforskning.no: Japan eyes production from REE-rich muds