Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Gullprisen til himmels
    Aktuelt

    Gullprisen til himmels

    Prisen på gull har fortsatt å sette nye rekorder i 2025. Hva gjør edelmetallene så spesielle og verdifulle?
    Av Ronny Setsåapril 23, 2025
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email

    Foto: https://zlataky.cz / UnSplash

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Frem til første verdenskrig praktiserte de fleste land – inkludert Norge – gullstandard, et pengesystem basert på at et lands valuta kan veksles inn i en gitt mengde gull. Gull har fungert som betalingsmiddel i tusener av år.

    Edelmetaller spiller ikke en viktig rolle i hverdagslige monetære transaksjoner i dag, men er like fullt fortsatt høyt verdsatt av både privatpersoner og sentralbanker.

    Prisen på gull nådde nye rekorder i 2024, og den oppadgående trenden har fortsatt i 2025.

    Gullprisen målt i kroner per unse (troy ounce, 31,1 g). Gold Price chart by TradingView

    Symbolet på evig liv

    Hva gjør edelmetallene så spesielle og verdifulle?

    Den kjemiske definisjonen forteller oss at disse metallene (som gull, sølv og platina) er mer motstandsdyktige mot korrosjon og oksidasjon enn de fleste andre metaller. Fargen, glansen og tyngden (egenvekten) har også langt på vei bidratt til at visse metaller har blitt ansett som mer attråverdige enn andre.

    Dette gjelder spesielt gull. De gamle egypterne sies å være de første som fant og tok i bruk gull. De anså det gylne, bløte metallet som aldri ruster eller korroderer for å være kjøtt fra solguden Ra. Derfor var det edle metallet også symbolet på evig liv. Historien henger i, og fortsatt er det slik at det kjemiske symbolet vi bruker for gull er en sirkel som symboliserer solskiva, og det kjemiske tegnet, Au, er forkortelse for latinsk aurum, som betyr gylden soloppgang eller morgenrødens gudinne.

    Da er det kanskje ikke så rart at vi finner nedtegnet forekomster av gull på det som regnes som verdens eldste geologiske kart. Turin Papyrus (under) ble oppdaget rundt 1820 og er i dag utstilt i det egyptiske museet i Turin i Italia. Kartet fra det østlige Egypt ble nedtegnet for Ramses IV rundt 1300 f.Kr.

    De forskjellige fargene angir bergarter, og etterligner fargene de har i virkeligheten. Oppe til venstre vises gullgruven og bebyggelsen ved Bir Um Fawakhir. Også forekomster av bygningsstein som skulle brukes til pyramider og templer er tegnet inn. Det som ser ut som en slags vei er den sandfylte dalen Wadi Hammamat.

    Denne saken ble først publisert i årets geokalender.

    GEO 2025 + kalender kan bestilles her

    Bildet viser en del av Turin Papyrus-kartet. Hele kartet måler drøyt 2 meter i bredde og ca. 40 cm i høyde og dekker et 15 km langt område øst i Egypt. Det ble tegnet i forbindelse med en ekspedisjon der målet var å finne bygningsstein. Foto: Turin museum / J. Harrell

     

    RELATERTE SAKER

    Seismiske data avslører krigshandlinger

    mai 7, 2025

    Norsk bergmekanikk – året som kommer

    mars 28, 2025

    NCS Exploration / NeXt: Call for papers

    februar 28, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN
    LEGG IGJEN DIN KOMMENTAR Cancel Reply

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.