Det svenske statlige gruveselskapet LKAB har i løpet av mai og juni fått på plass to sentrale miljøtillatelser som representerer viktige milepæler mot økt produksjon av kritiske råmaterialer.
I midten av juni ga Mark- och miljödomstolen grønt lys for videre og utvidet drift ved Malmberget i Gällivare, som ligger noen mil sør for Kirunagruven. Tillatelsen dekker både fortsatt uttak av jernmalm og utvidet prosessering, samt tiltak for å redusere påvirkning på luft og vann.
Tillatelsen åpner også for etablering av et prosesseringsanlegg for apatitt i Gällivare, samt et demonstrasjonsanlegg for fossilfritt jern. Apatittkonsentratet skal bli råstoff for videre utvinning av fosfor og sjeldne jordartsmetaller (REE).
I slutten av mai kom en annen viktig avklaring: LKAB fikk miljøtillatelse til å bygge den planlagte industriparken for kritiske mineraler i Luleå.
Her skal apatittkonsentratet fra Gällivare foredles videre. Fosfor til mineralgjødsel og REE skal utvinnes fra materialstrømmer som i dag er biprodukter fra jernmalmproduksjonen. I tillegg ventes det at gips kan bli et salgbart biprodukt.
LKAB er i ferd med å ferdigstille et anlegg i Luleå for å demonstrere utvinning av fosfor og alle de 17 sjeldne jordartsmetallene fra gruveavgangen.
Anlegget, som det ble besluttet å investere 800 millioner svenske kroner i, ventes å settes i drift i løpet av høsten 2026. Resultatene vil danne grunnlag for en eventuell investeringsbeslutning for fullskala produksjon.
LKAB understreker at videre utbygging vil skje trinnvis, og at beslutninger avhenger av både teknologiske, markedsmessige og regulatoriske forhold.
For Norge er det interessant å følge LKABs planer om å utvikle en verdikjede for REE (og apatitt). Vi jobber nemlig med det samme selv.
Ved Fensfeltet i Telemark har Rare Earths Norway og Saga Rare Earths påvist henholdsvis 15,9 og 1,2 millioner tonn REE i oksider (TREO). Til sammenlikning har LKAB vist at Per Geijer-forekomsten holder ca. 2,2 millioner tonn TREO, mens Gällivare holder rundt 0,6 millioner tonn TREO.
De to forskjellene i utviklingen mellom Norge og Sverige er at sistnevnte allerede utvinner REE-holdig malm, mens de norske aktørene har til gode å bygge gruven(e). I Sverige vil REE (og apatitt) være biprodukter, mens ved Fensfeltet vil REE være primærproduktet. Norge ligger dermed bak Sverige i løypa, men kan på sikt bli en større produsent.