Denne artikkelen er én av flere som omhandler omstendigheten rundt innvandringen til Norge i lys av klimaendringene siden siste istids maksimum (25 000-18 000 år siden). Tidligere artikler i denne serien finner du her.
Hun er absolutt ingen folkelig severdighet. Til tross for at hun døde for opp mot 10 200 år siden (preboreal tid), og at hun har etterlatt seg Sveriges eldste og mest komplette skjelett[1]. Bare de spesielt interesserte blant flommen av sommerturister til Sverige vil kunne oppdage denne helt spesielle historiske godbiten.
Österödskvinnan har imidlertid fått sine «ten seconds of fame» i en kort omtale i fjernsynsprogrammet Historien om Sverige. Der blir hun beskrevet som en 170 cm høy kvinne med mørkt hår, lys hud og mørke øyne, og at hun var atletisk bygd og ved god helse – om enn med en del skjelettplager som nok påførte henne smerter – da hun døde som svært gammel (minst 60, kanskje 90 år). Om miljøet sies det at hun levde i en familiegruppe på 15-20 personer.
Österödskvinnans alder
Kun én C14 datering er gjort (av en tann). Den viser at kvinnen døde for 9 025 +/-65 C14-år siden. Efter kalibrering tilsvarer dette en alder på mellom 8 418 og 7 966 fvt. (2 sigma), eller 9 916-10 368 BP[2]. Da er det ikke tatt hensyn til den marine reservoareffekten. Lave C13-verdier antyder imidlertid et begrenset inntak av marine proteiner, noe som igjen betyr at den marine reservoareffekten er liten. Forskerne bak en svensk vitenskapelig studie har derfor antatt reservoareffekten kun er en tredjedel av hva den er for Nord-Atlanteren (400 år). De ender da opp med en alder på 8 274 -7 935 fvt. (10 224-9 885 BP). Forskerne kan altså – naturlig nok – ikke gi en eksakt alder på Österödskvinnan. I populærvitenskapelige publikasjoner blir alderen anslått til 10 000 år eller 10 200 år. Med en alder på 10 200 år tilhørte hun Fosna-Hensbackakulturen (geo365.no: «Den eldste norske kulturen»). Hun holdt altså til på bohuslänkysten omkring 1 500 år etter at de første menneskene kom dit for å sanke, fiske og jakte.
Dagens skjærgård er noe forskjellig fra den skjærgården Österödskvinnan opplevde. Da hun levde for 10 200 år siden (i begynnelsen av eldre steinalder), stod det globale havnivået 34 meter lavere enn i dag. Skjelettet ble funnet 54 m o.h., hvilket tilsvarer 12-14 meter over datidens havnivå, og funnplassen var en øy (siden den tid har landhevningen vært større enn havnivåstigningen). Skjærgården var forskjellig fra i dag med flere skjær, holmer og øyer. Vi kan se for oss en skjærgård med en uendelighet av lune plasser hvor steinaldermenneskene kunne fiske og jakte uten å frykte storhavets strømmer og bråttsjøer.
I omtalen av Österödskvinnan hevdes det at «Innlandsisen var flere kilometer hög och tordnade upp sig bakom en bred söt- og saltvattensfjord». At den var flere kilometer tykk helt ute ved kysten, er nok å ta i litt for mye. Geologer som har rekonstruert nedsmeltingen av innlandsisen etter Istiden, kan fortelle oss at gjenværende ismasser på denne tiden var begrenset til Nord-Sverige. Österödskvinnan hadde aldri sett en isbre. Mot slutten av preboreal tid, 1 500 år etter Istidens slutt, var hun likevel ikke ukjent med kalde vintre og kjølige somre.
Tett opp til kysten er det fristende å tro kosten har vært rik på marine arter (skalldyr, fisk, sjøpattedyr). Presis som Sols kosthold tusen år senere på Sørlandskysten. Men isotopanalyser viser at det marine inntaket ikke var større enn 18 prosent.
Med naturen som spiskammer, fisk i havet og flere byttedyr enn mennesker, er livet godt for steinalderens jegere.
Historien om Sverige, NRK TV
Bortgjemt i «en eske»
Da jeg prøvde å oppsøke henne i sommer, var jeg for sent ute. Mer enn 10 000 år for sent, vil noen si, men jeg hadde ingen andre ambisjoner enn å se skjelettet. Ferden gikk derfor fra Österöd til Gøteborgs stadsmuseum som reklamerer med «12 000 years of dramatic history». Sannheten er at jeg var to år for sent ute. For mellom 5. november 2023 og 30. april 2024 var hun hovedperson i en permanent utstilling. «Det var första (och kanske enda) gången hon visats för publik,» fikk jeg vite, samt at «… benmaterialet är nu placerat i en förvaringslåda.»
Så hva lærte jeg om Österödskvinnan og eldre steinalder på stadsmuseet? Ikke mye, skulle det vise seg. En enkelt plakat forteller at «ett landskap olikt det vi ser i dag mötte de förste människorna som kom hit». Men uten noen forklaring på hva ulikhetene består i, med unntak av en kort bemerkning på en annen plakat som forteller om «… ett trädlöst öppet landskap». Det stod for eksempel ingenting om hvor forskjellig geografien var.
En monter med redskaper av flint og flintavslag er derimot vel verdt å se for de som aldri har sett noe slikt andre steder. Så er det opp til hver enkelt å gjette hva som eventuelt er økser, skrapere, kniver og pilspisser.
Med så lite å gripe tak i, etter å ha reist så langt, var det flott å kunne få en lang samtale med arkeolog Else-Britt Filipsson for å diskutere eldre steinalder i Sverige og sammenligne med vår egen historiefortelling. Så da erfarte jeg, som så ofte før, at en diskusjon med en ekspert er uendelig mye mer verdt enn alskens plakater og montere i et gammeldags og lite publikumsvennlig museum.
Et uløst spørsmål (?)
Österödskvinnan ble funnet i en «skalbank», eller skjellbanke som vi vil si på norsk, allerede i 1903. En stenhugger traff på henne da han gravde ut kalk som ble brukt til hønsefor. Andre solgte kalk fra samme «kalkgruve» til porselensfabrikken i Rörstrand.
Själva skalbanken är ganska omfattande och fyller en sprickdal i nordväst-sydöstlig riktning. Ortnamn som Skäldalen och Skälebacken visar också på en omfattande skalgrusförekomst. (Ahlström og Sjögren)
Måten skjelettet lå på, i en sammenkrøpen stilling («på huk»), tyder – ifølge arkeologene – på at hun ble begravd i et ritual. I nærheten av funnet har arkeologene funnet mye flint. De antyder derfor at vi her har å gjøre med flere gamle boplasser.
Det første som slår meg, er at denne boplassen må ha ligget på en skjellbanke som ble til da Vänern tømte seg gjennom Uddevallasundet da innlandsisen smeltet (geo365.no: «Et overdådig matfat»). Men det er ikke samsvar mellom Uddevallastrømmen (11 000 år siden), skjelettets alder (10 200 år gammelt) og isavsmeltingshistorien. Så det må finnes en annen forklaring på hvorfor det var store skjellbanker innenfor dagens Lysekil.
Bohusläns museum gir denne beskrivelsen: «Utrinningen av sötvatten [ferskvann] från den smältande isen gjorde att det varma vattnet i Golfströmmen kom allt närmare den skandinaviska kusten. Längs Bohusläns tidiga kust och skärgård fanns boplatslägen som var skyddade från väder och vind. Havsmiljön var mycket näringsrik och lockade med ett överflöd av fisk och havslevande däggdjur [pattedyr] som valar och sälar. När landet höjdes stängdes tidigare utlopp i havet av, vilket skapade sjöar som gav färskvatten. Djurarter på land fanns det också gott om, vilket möjliggjorde en varierad kost. På markerna växte kråkbär [krekling], enbär och hassel. I skogarna växte rikligt med stora alar [or], almar och ekar.»
Skalbank / Skjellbanke
En større ansamling av skall eller skjelett fra dyr som levde i havet og som bare delvis er omvandlet til fossiler. I Uddevallas skjellbanker er det påvist 103 virvelløse arter, men også virveldyr som fisk, hval og isbjørn. Den svenske botanikeren, legen, geologen og zoologen Carl von Linné kalte dem «ett av Bohusläns största under».
Vikingtiden trumfer steinalderen
De eldste skjelettene som er funnet i Danmark (Koelbjergmanden, 10 500 år), Sverige (Österödskvinnan, 10 200 år) og Norge (Sol, 9 300 år) tilhører de første 2 500 år etter Istiden.
Dessverre er det bare danskene som har viet sitt eget skjelett en permanent og dedikert museumsutstilling. I Norge har vi riktig nok utstillingen på Søgne gamle prestegård i Kristiansand kommune[3], der en replika av hodeskallen vises fram, men Historisk museum i Oslo har gjennom nesten 30 år unnlatt å gi henne fortjent oppmerksomhet[4]. I Sverige tør jeg påstå at deres eldste kvinne er svært stemoderlig behandlet. Hun hadde fortjent bedre.
Jeg registrerer at vi skandinaver ikke er veldig stolte av menneskene som vandret inn i landet i eldre steinalder. Vikingene med sine erobringer, handelsvirksomhet, røvere, voldtektsmenn og mordere får mye større oppmerksomhet i alle tre landene. Historier om terror fascinerer mer enn livet som sankere, fiskere og jegere.
Kilde
Ahlström og Sjögren. Kvinnan från Österöd – ett tidigmesolitiskt skelett från Bohuslän. 2007.
[1] I en vitenskapelig artikkel om Österödskvinnan står det at «Trots en betydande fragmentering av skelettet föreligger ben från samtliga kroppsdelar, höger som vänster, hand och fot, etcetera. Vi kan alltså sluta oss till att vi har att göra med en ursprungligen komplett individ».
[2] BP er her 1950 evt.
[3] Nettsiden deres har svært begrenset innhold og oppgir dessverre feil alder.
[4] Den 11. september åpner utstillingen Generasjon steinalder der vi på nytt kan bli kjent med Sol.