Aasland har sviktet

Kronikken er skrevet i forbindelse med stortingsmeldingen datert 31. mai 2024: Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred.

Gjerdrumutvalget har holdt geologene utenfor utvalgets arbeide, til tross for at dette er et relevant kompetansemiljø ift. skredfare. Utvalget har arrangert seminarer hvor de bevisst har holdt dette fagmiljøet utenfor. Selv om disse geologene hadde både oppdatert forskning og teknologi, ble ikke denne kompetansen tatt inn.

Leder av utvalget, Inge Ryan, og sekretariatsleder Haakon Riekeles, uttrykte at de ønsket å invitere Digital Geologi AS (DG) inn til fagseminar. Men DG fikk ingen invitasjon, og seminaret ble avviklet uten dem. Ryan forklarte etterpå at det var fordi geoteknikerne i utvalget ikke ønsket å ha Digital Geologi med.

Årsaken til at geoteknikerne ikke ønsker DG inn i debatten om skredfarevurdering er at geologene har en helt annen oppfatning av fare for skred enn det geoteknikerne har. Men DG har full støtte fra flere professorer i geologi, bl.a. professor emeritus Johan Petter Nystuen ved Universitetet i Oslo. Nystuen er ved siden av å være professor i sedimentologi også utdannet i geoteknikk.

11. mars 2022 sendte, en rekke personer i Norge (Nes på Romerike, Drammen, Halden, Moss, Verdal, Vikhammer og meg selv inkludert fra Gjerdrum), inn en bekymringsmelding til Olje- og energiminister Terje Aasland, og meldte vår bekymring for utbygging på kvikkleire og at geologene ikke ble tatt inn i dette arbeidet.

Fredag 31. mai 2024, 4 timer før Terje Aasland legger frem stortingsmeldingen i Mjøndalen, hvor han hevder at vi skal få en tryggere framtid og at Regjeringen skal være forberedt på flom og skred, får vi endelig svar, etter mange purringer.

Departementet svarer at de ikke deler vår bekymring. Departementet mener at vi i dag har regelverk og beste praksis som fungerer godt.

Jeg mener at tiden etter gjerdrumskredet viser det totale motstykket og at Regjeringen ikke evner å ta styring på et fagfelt som mangler kunnskap og evner til å håndtere skredfaren vi har i dette landet. Regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på uten å løfte en finger. Dessverre vil dette medføre mange år til med feilaktig bruk av våre skattepenger, men verre er det at liv fortsatt vil gå tapt mens de folkevalgte ser på.

Jeg kan starte med å se på Gjerdrumutvalgets mandat.

Utvalgets mandat

Gjerdrumutvalget fikk i oppdrag av Olje- og energidepartementet å vurdere alle relevante årsaksforhold. De skulle også vurdere behovet for ny kunnskap og vurdere om den mest oppdaterte kunnskapen og teknologien tas i bruk av det geotekniske fagmiljøet og hos myndighetene.

Gjerdrumutvalget skulle også legge til rette for innspill fra relevante kompetansemiljøer, og arrangere seminarer og på annen måte innhente synspunkter fra relevante miljøer.

Utredningen skulle baseres på tilgjengelig og oppdatert forskning og kunnskap på feltet.

Gjerdrumutvalget har feilet på alle punkter da de har unnlatt å ta med seg relevant kompetanse som Digital Geologi AS representerer.

Geologisk kompetanse

Vi har et av de fremste fagmiljøer i verden for å vurdere undergrunnen og fare for skred. Denne kunnskapen har staten Norge brukt usannsynlig mye penger på å tilegne seg. Den kommer fra Nordsjøen hvor vi i mange tiår har arbeidet med å lete frem olje. Der har geologer tilegnet seg kunnskap om sedimenter og løsmasser, som skredfaren tross alt handler om.

Geoteknisk kompetanse

De geotekniske selskapene klarte i 2020 å få monopol på arbeidet om vurdering av skredfare ved at de skrev inn i «Kvikkleireveileder 1/2019» (KLV 1/2019) kap. 3.1, at man måtte ha en mastergrad i geoteknikk og fagansvarlig i prosjektet må ha minimum 5 års erfaring som geotekniker og må kunne fremvise relevante referanseprosjekter. Det er svært få geoteknikere som har arbeidet med dette og denne lille gruppen geoteknikere som har arbeidet med skred-problematikk sitter derfor igjen med et monopol på slike utredninger.

Geoteknikerne er ingeniører som kan regne på styrke og svakheter i materialer som skal benyttes for å bygge konstruksjoner, som f.eks. en bru. De har nå i over 40 år forsøkt å lage metoder og tilegne seg kunnskap etter utallige skred som har kostet samfunnet utrolig mange liv og påført samfunnet store økonomiske kostnader.

Dette belyses også godt i boken «Kvikkleire – Farlige teorier» 2021, av advokat og forfatter, Rune Østgård.

Geoteknikernes bidrag til Gjerdrumutvalget

Gjerdrumutvalget har laget to rapporter. Den første skulle avdekke årsakene til skredet og den andre (NoU 3:2022) skulle finne læringspunkter slik at slike hendelser ikke skjedde igjen ved at lovverk og regelverk skulle endres.

Gjerdrumutvalget benyttet egne geotekniske ressurser og fikk Multiconsult til å lage en geoteknisk rapport. Denne rapporten ble vurdert av geostatistiker, Lars Edward Rygg Kjellesvik i Digital Geologi AS, i november 2021. Han konkluderte med at Gjerdrumutvalget bygger sine konklusjoner på sviktende grunnlag. Jeg gikk selv gjennom rapporten ett år etterpå og jeg fant flere regnefeil og feil bruk av veileder som jeg presenterte i en film på Youtube-kanalen @kvikkleirefare, i mars 2023.

Styreleder på Nystulia i Gjerdrum sendte denne filmen til NVE og ba om kommentarer. Dette resulterte i at Multiconsult rettet feilene jeg påpekte og laget en revisjon av rapporten 17. april 2023, samme dag som styrelederen henvendte seg til NVE. Dessverre var dette over 1 år etter at Gjerdrumutvalget var ferdig med sin bruk av rapporten. NVE kommenterte feilene i rapporten som «uheldige».

Men, denne rapporten var kanskje den viktigste rapporten en geotekniker skulle skrive i dette århundre. Og det var klart store forventninger til Gjerdrumutvalgets arbeid. Det var ingen andre som oppdaget feilene som Kjellesvik og meg selv har påpekt. Det var mange mastergrader, doktorgrader og professorer som både har lest og benyttet rapporten, uten at noen har påpekt disse enkle feil.

 Myndighetene mangler kontroll

Men, OED, lar seg styre av et etablert marked på land, som har styrt kunnskapsutvikling, og vurdering av skredfare i flere titalls år, geotekniske ingeniører.

OED (nå ED) har delegert dette arbeidet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 2009. Men NVE må lene seg på «ekspertisen» som er ansatt i de geotekniske selskapene som utfører vurdering av skredfare som, NGI, Multiconsult, SVV, Bane Nor m.fl., men også NTNU i Trondheim. Disse aktørene har igjennom årtider derfor fått lov til å utarbeide sitt eget regelverk og legge sine egne premisser for hvordan man kan oppfylle kravene i loven om trygg byggegrunn. Kunnskap og metoder er i all hovedsak bygget opp av NGI gjennom 40 år.

 Manglende kunnskap og metoder for å vurdere skredfare

Problemet som har blitt avdekket etter Gjerdrumskredet er at dette lille geotekniske kvikkleiremiljøet i Norge, ikke har lykkes i å hente kunnskap og læring av alle de skred som til nå har gått. Og de metoder som er utviklet på denne «manglende kunnskapen» fungerer derfor heller ikke etter intensjonen. Dette dokumenterer NGI selv til Gjerdrumutvalget i sitt innspill den 13. august 2021.

Her skriver de at:

«3.5.2 Faglig sett er det fortsatt noen store usikkerheter som vi ikke har svar på, som har stor betydning for vurdering av kvikkleireskredfare. Blant annet gjelder dette temaer som naturlig utløsning av skred og mekanismer for skredutbredelse, og metodikk for vurdering av slike forhold.»

De skriver også:

«3.4.2.4: Det må også bemerkes at faregradsvurdering for kvikkleiresoner kun gjelder naturlig utløste skred.»

NGI har tidligere forklart, i NVE Eksternrapport 9/2020 (NVE 9/2020) på side 21, at det kun er 10% av de store skredene som er naturlig utløste (mellom 2010-2018).

Det vil si at de 10% av naturlig utløste skred, som faregradsvurderingen gjelder for, så har geoteknikerne også STORE usikkerheter som de ikke har svar på. De har heller ikke svar på mekanismene for skredutbredelse eller metodikk for disse forholdene. Men fortsatt så lar myndighetene denne faggruppen fortsette sitt arbeid. Med store usikkerheter.

Ja, de har ansatte geologer i NGI, Multiconsult m.fl., men jeg snakker om geologene som er relevant for å snakke om skredfare. Ikke geologer som må jobbe geoteknisk. Innenfor geologien er det selvsagt også spesialfelt, slik det er i alle andre yrker. Både politikere, advokater, journalister m.m. må velge hva de ønsker å spesialisere seg innenfor.

Men når geoteknikerne mangler kunnskap og metoder for å vurdere skred, hvordan kan OED tro at de samme menneskene kan finne årsak til at skredet i Gjerdrum gikk? Eller hvordan kan OED tro at geoteknikerne skulle kunne finne læringspunkter?

Inhabile medlemmer

Men når myndighetene har gjort seg avhengig av dette lille geotekniske kvikkleiremiljøet, så blir også utvalgene som skal granske skredhendelser fylt opp av dette lille kompetansemiljøet. Det gjør at dette lille miljøet kan velge/styre hvem andre som får lov til å påvirke det interne ordskifte i utvalgsarbeidet. Hvem sitter på den rette sannhet?

I tilfellet Gjerdrumskredet og Gjerdrumutvalget, så er min påstand at OED har blitt lurt av geoteknikerne. De har selv invitert seg inn og OED har gått for den enkleste løsning som var å ta inn de som ble invitert inn av dette lille miljøet selv.

Min påstand er da at Gjerdrumutvalget har blitt styrt av geoteknikerne. Og det er 4 stykker av 8, som er GEO-fagpersoner.

Regjeringen har heller ikke på noen måte forsøkt å legge frem denne informasjonen når de presenterer utvalgets medlemmer.

 Steinar Nordal, NTNU

Professor i geoteknikk Steinar Nordal (NTNU) er den største kompetansen utvalget hadde geoteknisk. Utvalget skulle granske arbeidet til NGI i Gjerdrum fra tidlig 2000- tallet. Nordal satt da som observatør i styret til NGI gjennom hele den tiden NGI arbeidet i Gjerdrum og satt der i totalt 19 år.

Nordal har også arbeidet tett med NGI i flere tiår hvor han har vært med på å utvikle kunnskap og metoder som var/er premissene for vurdering av skredfare. Så han skulle ikke bare granske sine tidligere kollegaer i NGI, men også sitt eget arbeid gjennom flere tiår på dette området. Ingen kan si at Nordal var habil i dette arbeidet.

Hanne Bratlie Ottesen, SVV

Hanne B. Ottesen, er ingeniør og ansatt i SVV. Hun er utdannet ved NTNU og har selv vært med på å legge premissene for utredning av kvikkleire, både i SVV men også i samarbeid med de andre geotekniske selskapene og for NVE.

Inger-Lise Solberg

Solberg er utdannet ved NTNU og har en doktorgrad i ingeniørgeologi. Hun har også vært en sentral aktør i utviklingen av premissene for utredning av kvikkleire på lik linje med Hanne B. Ottesen over.

Tone Merete Muthanna

Muthanna arbeider til daglig som professor på NTNU og har utover dette ingen binding mot kvikkleiremiljøet som jeg kjenner til. Hun arbeider da heller ikke som geotekniker, men har sitt spesialfelt innen overvannshåndtering og urbanhydrologi.

NTNU og NGI har økonomiske avtaler seg imellom og NTNU fakturerer NGI hver måned for bistand til NGI. NGI sitt Trondheimskontor ligger også inne på campus hos NTNU.

Statens havarikommisjon

Hver gang det går et skred så er det et lite utvalg fra den snevre kvikkleire-geotekniske kretsen som blir plukket ut til å granske sine kollegaer og samarbeidspartnere.

Hvorfor bruker ikke Staten Norge sitt eget granskingsorgan, Statens havarikommisjon (SHK)?

SHK skriver på sine hjemmesider at formålet deres er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelsen av ulykker og alvorlige hendelser. De har ansvar for både luftfart, bane, vei, sjøfart og Forsvaret. Dette er vel alle, som på en eller annen måte blir påvirket ved skredhendelser, i samfunnet.

Men viktigst av alt, de er profesjonelle på det å granske hendelser.

Oppsummering

Skred koster ikke bare store summer for samfunnet, men mange liv går tapt. Dette er svært alvorlig! Når geoteknikerne melder at deres kunnskap har store usikkerheter og at deres metoder ikke fungerer, så er det på sin plass at våre folkevalgte på Stortinget våkner.

Men dagens politikere velger altså å stole på «ekspertene» som melder at de har store usikkerheter, i stedet for å snakke med geologene som sier at de vet hvorfor geoteknikerne har store usikkerheter. Jeg har hele tiden etter Gjerdrumskredet vært i kontakt med forskjellige grupper rundt i Norge som til daglig blir utsatt for disse ekspertene som mangler kunnskap.

Hvordan kan de dokumentere «tilstrekkelig sikkerhet» når de ikke har kunnskap eller metoder? Jo, geoteknikerne har kommet på at de da kan «regne» på sikkerhet. Jeg oppdaget jo hvor gode regnekunnskapene var da jeg fant at de ikke en gang klarte å summere åtte tall riktig.

Men mer viktig er det at de ikke kan regne på undergrunnen da den ikke er homogen. Byggematerialene man benytter for å bygge en bru må produseres etter svært strenge regler. De skal kontrolleres og testes etter all verdens normer og standarder. Undergrunnen blir ikke engang vurdert av geologer, eller riktig type geologer. Men geoteknikerne får lov til å benytte sitt skjønn til å lage seg omtrentlige regnestykker som de justerer etter eget forgodtbefinnende slik at alle kan få lov til å bygge på usikker grunn. Geoteknikerne mener at det alltid kan bygges ut, hvis man bare gjør de tiltak som de anbefaler. Tiltak som kan gjøre et ustabilt område mer ustabilt.

Ser vi på statistikken, som NGI har presentert i NVE sin Eksternrapport 9/2020, så går de grå stolpene, som er naturlig utløste skred ned og de blå stolpene, som er menneskeskapte skred, opp. Geoteknikerne kommer nå naturen i forkjøpet med å lage skred og derfor er det i dag bare 10% skred som går naturlig. Det er fordi det har vært en geotekniker og iverksatt tiltakene som er med på å fremskynde disse geologiske prosessene som kanskje kunne brukt noen hundre, eller tusen år til, før de naturlig hadde gått i skred.

Da kan jeg altså bare oppsummere med at Gjerdrumutvalget har latt seg styre av ett fagfelt som har innrømmet at de ikke har kunnskap og metoder for å utføre det arbeidet de til daglig får lov til å utføre av myndighetene. De korrumperer også offentlige utvalg som skal vurdere deres arbeid til det beste for samfunnet. Utvalget har unnlatt å høre på relevant kunnskap og utvalgets konklusjoner må derfor sies å være svært subjektivt vurdert og derfor heller ikke i samfunnets interesse.

Utvalgets arbeid står som en skamplett for ettertiden og ettertiden vil vise frem dette, da det fortsatt vil gå skred og mennesker vil dø i skred. Og politikere og myndigheter som kunne ha stoppet dette vil måtte leve med dette for all tid fremover.

TORE LARSEN GRØNÅS