– Vi så på leteaktiviteten som helhet i perioden år 2000 til 2019. Analysene viser at letevirksomheten har vært lønnsom i perioden, og på alle områdene på sokkelen, både i Nordsjøen, i Norskehavet og i Barentshavet, sier Torgeir Stordal, direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet, i en podcast produsert av Oljedirektoratet (OD).
Han forteller videre at de så på de ti første årene og de ti siste årene separat. Analysen viser at letevirksomheten har vært mer lønnsom de siste ti årene, enn i de første ti årene.
– I årene 2010 til 2019 har leteaktiviteten også vært høyere og resultert i mange lønnsomme funn, påpeker Stordal.
Les på GEO365: Står til stryk
Lønnsomhet selv med lavere priser
Trond Arne Halvorsen, samfunnsøkonom i Oljedirektoratet, er én av dem som regner på verdiskapingen av letevirksomheten. Med andre ord – hvor mye, eller hvor lite – Norge får igjen for leteinnsatsen.
Ifølge Halvorsen viser beregninger for den siste tiårsperioden at 1000 kroner investert i Nordsjøen, gir om lag 3400 kroner i avkastning. Tilsvarende tall for Norskehavet er 1500 kroner, og for Barentshavet 2500 kroner.
– Dette er verdier som skapes ut over syv prosent avkastning. Det vil si at det er verdiskaping vi får i tillegg til å ha tusen kroner i «banken» med syv prosent rente.
Faktorer som er lagt til grunn for regnestykket er, ifølge Halvorsen, alle kostnadene for letebrønner på sokkelen, både de som var tørre og de som førte til funn.
I regnestykket er faktiske kostnader for utbygging og utbyggingsplaner for selskapene, samt ODs kunnskaper om sokkelen og relevante utbyggingsløsninger. Det er brukt realiserte priser for olje og gass som allerede er produsert, og priser for fremtidig produksjon på om lag samme nivå som regjeringens perspektivmelding. Men det er også gjort beregninger for lavere og høyere olje- og gasspriser.
– Disse beregningene viser at det er positiv lønnsomhet også ved lavere priser, sier Halvorsen. Han forklarer dette med at det er lønnsomt fordi kostnader ved leting og utbygging er relativt lave i forhold til de betydelige inntektene dette kan generere.
– Det er med andre ord liten nedside i forhold til den store oppsiden, sier Halvorsen.
På konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2021 20. – 21. oktober i Bergen blir de viktigste utfordringene og mulighetene ved leting etter dyphavsmineraler diskutert av verdens fremste eksperter innen en rekke fagområder. Konferansen tar også opp andre aspekter ved dyphavsmineraler, så som dannelsen av dyphavsavsetninger, karakterisering av forekomster, behovet for kritiske mineraler og – ikke minst – hvordan leting og utvinning kan påvirke miljøet. Flere selskaper som har vist interesse for å være med i den aller første konsesjonsrunden vil også presentere sine tanker og ideer om utforskningen av dyphavet.
Bekrefter høy gevinst
Anders Wittemann i Wittemann E&P Consulting er helt enig i Oljedirektoratets vurderinger, og han referer til at én av tre letebrønner de siste årene har resultert i kommersielle olje- eller gassfunn. Og med en funnkostnad på fem dollar per fat, før skatt, er dette lite i forhold til oljeprisen som i det siste har ligget på mellom 60 og 70 dollar per fat.
Wittemann viser i sine analyser av verdien av leting har steget jevnt og trutt siden funnet av Johan Sverdrup i 2010.
– De siste par årene er verdien av funnene faktisk fire ganger kostnadene som er brukt på leting. Det gir altså høy gevinst å lete på norsk sokkel på den måten det er gjort de siste årene, fremholder Wittemann.
At utbyggingen av oljefunn etter hvert kan komme til å bli ulønnsomme fordi olje på sikt kan komme til å bli faset ut på verdensbasis, ser han ikke som noen trussel.
– Gjennomsnittlig tilbakebetalingstid er mye kortere enn mange tror, og for nye funn er den nå beregnet tre til fire år, og noen ganger faktisk så lite som ett år, sier Wittemann.
Historien viser at alle parter får pengene sine raskt tilbake. Derfor kan vi trekke den konklusjonen at selskapene, men også nasjonen Norge, bare trenger en kort tidshorisont når det skal tas en beslutning om utbygging.
– Etter at investeringene er tilbakebetalt, vil en høy oljepris bare være en stor bonus, og hvis den synker under de lave produksjonskostnadene vi har på norsk sokkel, vil jo produksjonen kunne stenges ned. Men da har vi altså allerede fått pengene våre igjen, sier Wittemann.
Analytikeren minner om at balanseprisen for nye utbygninger er godt under 40 dollar per fat, og med dagens oljepris er internrenten, altså den gjennomsnittlige årlige avkastningen, godt over 25 prosent.
– Man skal lete lenge etter investeringsprosjekter som har så høy avkastning, påpeker Anders Wittemann.
Les på GEO365: Trist for Barentshavet
Skiller ikke på modenhet
Stordal forteller at Oljedirektoratet ikke har gjort egne beregninger for modne områder versus umodne områder. Eksempler på funn i umodne områder er Johann Castberg, som nå bygges ut, og Wisting, der prosjektet blir jobbet frem til en beslutning om utbygging.
– I umodne områder blir det sjeldnere fulltreffere n fordi geologien er mindre kjent, og det har nok vært en del skuffelser de siste årene. Men det er jo i disse områdene det kan bli gjort større funn, eller grupper av funn som kan bygges ut som selvstendige utbygginger, som de to nevnte feltene, sier Torgeir Stordal.
Les på GEO365: Gjemt – men ikke glemt
Lønnsomt også i i fremtiden
Det er for tiden er høy leteaktivitet, og det ligger an til opp mot 40 letebrønner i år, noe som er på nivå med de siste ti årene sett under ett. Det er også stor interesse for nytt areal som er tildelt i de årlige TFO-rundene (tildelinger i forhåndsdefinerte områder).
– Det er en indikator på at aktiviteten i tiden fremover også kan bli høy. Dersom det er politisk vilje til å fortsette å lete, så ser det ut til at interessen er der, og kanskje grunnen er at det er såpass lønnsomt, sier Stordal. Han fremhever at mange av de nye funnene bidrar til at man forlenger produksjonen på gamle felt, og dermed øker lønnsomheten og utnyttelsen.
Enkelte hevder at norsk sokkel er moden og nå skal kurvene peke nedover – de gode tidene er over.
– Det blir jo sagt at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Men vi har et ganske godt grunnlag for å uttale oss om lønnsomheten de kommende årene, sier Stordal. Ifølge Stordal ligger enhetskostnaden, som er den totale kostnaden for å lete, bygge ut og produsere ett fat olje, i gjennomsnitt de siste ti årene på 21 dollar. Grunnen til at denne enhetskostnaden er såpass lav, er at norsk sokkel har en omfattende infrastruktur med plattformer og rørledninger der nye funn kan kobles opp for en relativt lav kostnad.
– Klarer vi å holde denne kostanden på et lavt nivå i tiden fremover, så vil fremtidige funn kunne utvikles til en kostand per fat som ligger godt under selv lave olje- og gasspriser. Derfor kan vi med god grunn regne med at leting er lønnsomt også i årene fremover, sier Torgeir Stordal.