Står til strykOljedirektoratets Ressursrapport 2020 gir en grundig innføring i verdiskapingen på norsk sokkel fra leting.

Står til stryk

Norsk olje og gass har gjort opp status for leting på norsk sokkel etter tre måneder av 2021. Framstillingen er dessverre lite oppmuntrende for oss som vil at bransjeorganisasjonen skal stå fram som opplyst.

Selv reagerer jeg negativt på ordbruken allerede i tredje avsnitt. «Leteaktiviteten består av flere faser, hvor de viktigste grovt kan inndeles i innsamling av seismikk og geologiske data, tolking av geologiske data, og prøveboringer», kan vi lese.

Ja vel, men hva er en prøveboring? Hva er det oljeselskapene prøver på?

Dessuten, geofysikk er mer enn seismikk. EMGS, Allton, hører dere meg? Dere må fortelle Norog hvem dere er. At dere driver med noe veldig rart som bidrar positivt i letefasen.

Her er pressemeldingen med lenke til «rapporten» i PDF.

Norsk olje og gass (Norog) brude holde seg strengt til Oljedirektoratets terminologi/ordliste, der en letebrønn er klart definert: «Brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelses– og avgrensningsbrønner». Oljedirektoratet har meg bekjent aldri benyttet uttrykket «prøveboring».

At «Rapporten i hovedsak er tiltenkt som informasjon til befolking, presse og politikere», og derfor «inneholder enkelte forenklinger» er ingen unnskyldning for lettvint omgang med språket vårt.

Mye verre er det at denne såkalte rapporten umulig kan treffe det publikumet den er myntet på (se over).

May 19-20

NCS Exploration – Recent Advances in Exploration Technology 

«Highlighting technological innovation for the purpose of increasing success ratio»

Her er kritikken utdypet:

Avsnittet «Leteaktiviteten på norsk sokkel»

Det er litt uklart for meg hva Norog vil med dette avsnittet. Essensen er vel å påpeke hvor mye som ble funnet? Men «77 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter» settes ikke i perspektiv. Hvem utenfor bransjen er i stand til å forstå verdien av dette tallet?

Vi overdynges daglig med tall – fra alle kanter. Vi må se dem i forhold til noe, for å forstå betydningen, noe som faktisk er gjort i omtalte rapport ved å påpeke at «Funnene ikke er tilstrekkelige til å opprettholde produksjonen etter 2025». Men hvor mye mangler? Hvordan har det vært tidligere? Hvordan ser framtiden ut?

At disse volumene «kan innebære vesentlige inntekter for staten, fellesskapet, oljenæringen og vesentlige sysselsettingseffekter dersom de bygges ut i årene fremover» bør ikke komme som en bombe på noen – heller ikke befolking, presse og politikere. Her ser vi et klassisk utslag av «copy & paste».

Avsnittet «Om rapporten»

Norog skriver at i «senere rapporter vil vi muligens utvide rapporten til å fyldigere (sic.) dekke andre deler av letevirksomheten». La oss håpe det ikke blir gjort noe forsøk på det.

Avsnittet «Aktivitet og funn i 2021»

Avsnittet inneholder en tabell som passer bedre i en teknisk rapport. Ingen av mine venner som ikke har ståsted i oljebransjen vil bry seg, og jeg ser det som lite sannsynlig at tabellen blir vist på Dagsrevyen.

Vi får i avsnittet servert en ren oppsummering basert på Oljedirektoratets pressemeldinger (som hvem som helst kan lage) uten det minte forsøk på analyse. En analyse er imidlertid kanskje noe man kunne forvente fra bransjeorganisasjonen som representerer Norges største industri?

Ambisjonene må heves flere hakk.

Avsnittet «Om funnene»

Her listes brønn-nummer og tekst som kun er interessant for de som er sterkt involvert. Vi savner analysen. Er det noen fellestrekk her? Hva sier disse brønnene om leting generelt på norsk sokkel, for eksempel nærfeltleting vs. frontierleting? Eller noe om hvilke operatører som lykkes, og kanskje noen refleksjoner rundt hvorfor noen lykkes, har det noe med geologi å gjøre, eller kanskje metoder?

Vi reagerer også på at funnene ikke omtales ved navn, kun ved brønn-nummer, det er gammeldags og ikke i tråd med dagens talemåte, verken i miljøet eller i allmennheten. Hvem er det som kjenner nummeret på funnbrønnen på Johan Sverdrup? (Riktig svar er 16/2-6). Bruk av nummer dreper ethvert forsøk på kommunikasjon.

Videre synes vi lite om sammenligningen av funnvolum for første kvartal med «på samme tid i fjor». Dette blir litt meningsløst fordi tidsintervallet er for lite. Noen brønner bruker for eksempel mer enn «et kvartal» på å gjøre seg ferdig, og noen er ferdige dagen etter at kvartalet er historie.

Å summere opp etter ett år ville være mer naturlig.

Avsnittet «Verdiestimat»

Første avsnitt 😊: «Det kan være komplisert å forstå ressursestimater og hva dette innebærer. Vi gjør derfor et anslag av verdi på funnene så langt i år. Det skal understrekes at det er komplisert å vurdere verdien på slike funn. Estimatene er usikre, og vi har derfor valgt å legge oss på gjennomsnitt av maks og minimumsestimat for funnet.»

Hmmm … Vanskelig, veldig vanskelig, men vi prøver likevel.

Konklusjonen etter denne famlende innledningen er likevel at det «så langt i år [er] funnet 31,95 millioner standard kubikkmeter [200 millioner fat] utvinnbare oljeekvivalenter». Med gitte forutsetninger (oljepris: 67,3 dollar per fat, dollarkurs: 8,3) gir dette en minimums- og maksimumsverdi på henholdsvis 86 og 138,5 milliarder kroner», som står i forhold til minimum og maksimumsvolumer på funnene iht. Oljedirektoratets beregninger.

Det var alt.

… men Norog kan jo få kreditt for sitt forsøk på enkel hoderegning. Samtidig er det litt rart å bruke oljepris og dollarkurs med én desimal («…,3)», når anslagene er så usikre (like fullt ..,5 mrd. Kr.). Dette vitner om dårlig tallforståelse. Dessverre er dette helt i tråd med allmennhetens tallforståelse. Så da er det vel greit …

Men er det ikke bruttoverdiene Norog her refererer til? Er det egentlig relevant? Og er det noen vits å løse noe som er vanskelig, om man ikke har tenkt å gjør det på riktig måte?

Oljedirektoratet viser at det er mulig å beregne verdien av leteresultatene. Se for eksempel Ressursrapport 2020 .

Vi spør derfor eksperten som lever av denne type beregninger og analyser, og som har en viss «standing» i miljøet.

– Jeg beregner verdien av funn som vurderes for PUD innen 2022 til ca. USD 11/fat oljeekvivalent. Det er da nåverdi, før skatt, og etter kostnader. Det er altså riktigere å si at verdien er ca. 100 norske kroner per fat (o.e.), sier Anders Wittemann i Wittemann E&P Consulting som har gjort tilsvarende analyser som Oljedirektoratet.

Da kan vi jo selv regne ut at med 200 millioner fat påvist (middelverdien av funnanslag første kvartal), så er verdien av funnene i første kvartal 20 milliarder kroner.

Alle regnestykkene er før skatt, så staten tar ca. 78 prosent av dette, mens oljeselskapene får 22 prosent.

– I tillegg til netto verdiskaping så gir disse funnene alene opphav til kostnader på kanskje 50 milliarder kroner, og det er jo dette som skaper arbeidsplasser, varer og tjenester, påpeker Anders Wittemann.

Lønnsomhet av leting

«OD har beregnet lønnsomhet av leting på norsk sokkel fra år 2000 til 2019. Beregningene viser den direkte økonomiske verdiskapingen fra letevirksomheten i perioden. Letevirksomheten har vært mer lønnsom de siste ti årene enn i forrige tiårsperiode, og alle havområdene gir viktige bidrag til den samlede verdiskapingen. Store funn har vært viktige for å etablere infrastruktur. Ved å utnytte kostnadseffektiv eksisterende infrastruktur blir også mindre funn lønnsomme å bygge ut. I tillegg viser ODs beregninger at det har vært lønnsomt å lete etter olje og gass selv om oljeprisen skulle bli liggende på et lavt nivå i årene framover.»

Oljedirektoratet, Ressursrapport 2020

Bedre lykke neste gang

Norog hadde stått seg på en tydeligere, enklere og mer analytisk framstilling av leting på norsk sokkel når den henvender seg til allmennheten. Denne type rapport som de her sender ut for første gang har derfor et betydelig forbedringspotensial.

Vi vet også at illustrasjoner ofte er mye viktigere enn tekst, og slike mangler fullstendig (ett stakkarslig unntak). Norog må huske at journalister per definisjon er late og helst bruker stoff som er ferdig tygd og lagt til rette.

Det er lett å lese andre som gjør en god jobb og tro man skal klare det samme selv, men smerten ved å prestere må nok oppleves for å forstå hva som kreves. Da bør man vurdere å overlate jobben til noen andre. For eksempel Oljedirektoratet.

PS

I stedet for å trekke fram alle de språklige blunderne, anbefaler jeg forfatteren av både pressemeldingen og rapporten om å lete opp barneskolens lærebok i norsk. Her må det være mye å plukke opp. Alternativet er å få en kyndig kollega til å lese korrektur.

X