Aktørbildet er endret

I begynnelsen rådet gigantene. De som er gamle nok vil huske Shell (operatør i utbyggingsfasen av Troll), Esso, Mobil (operatør da Statfjord ble funnet), Elf (operatør da Frigg ble funnet), Total, Petrofina, Conoco, og Phillips (operatør av Ekofisk).
I tillegg var det plass for Saga Petroleum, Norsk Hydro og Statoil, men ingen andre norske aktører fikk lov å være med. Derfor gikk DNO utenlands, og Norsk Polarnavigasjon ble tvunget til å bore tørt på Svalbard.
Som følge av ny politikk, framtvunget av lav aktivitet, er aktørbildet i dag totalt endret. Gigantene utgjør et lite mindretall (Statoil har kommet til, mens Shell, Esso, Eni, Total og Phillips fortsatt er med). Antallet europeiske «utility-selskaper», som flokket mot norsk sokkel etter innføringen av skatterefusjonsordninge, er på vei ned etter oppkjøp og endrete strategier.
I stedet er det de små og mellomstore selskapene som står for en betydelig del av leteaktiviteten. Lundin og Aker BP er godt etablert i førstedivisjon, mens Point Resources er en god «runner up». Dernest er det en skog av små selskaper. Herav mange som ikke har ambisjon om noe annet enn å finne olje, for deretter å selge den til høystbydende.
Blant de 11 som søkte i 24. runde finner vi 2 gigantiske oljeselskaper, Rosneft og Kufpec, og at de vil være med i utforskningen av norsk sokkel er svært interessant. Blant de norske selskapene var det imidlertid kun Statoil og Aker BP som la inn en søknad. De små norske selskapene har totalt mistet interessen.
For TFO gjelder helt andre regler. Dette er den definitive arenaen for de små og mellomstore.
I TFO 2017 var det rekordmange søknader (39). Og som Bente Nyland presiserte i sin presentasjon av «Sokkelåret 2017»: TFO er viktig fordi det er nødvendig å gjøre funn i tilknytning til eksisterende infrastruktur før den er for gammel.