Ny forskning viser at ultramafiske bergarter har et potensial for å lagre store mengder CO2. Storskala pilotprosjekter er på tegnebrettet.
Forfatter: Guest Author
Forurensende utslipp fra gamle gruver er et problem mange steder, og utslippene fra gruvene på Løkken er blant de verste og vanskeligste å håndtere. Nå ligger enda en tiltaksplan på bordet.
En ny metode har gjort det mulig å kartlegge historien om hvordan siste istids bre forsvant fra Hardangerfjorden. Det gikk fortere enn det nesten er mulig å forestille seg.
Ytterst i Sogn bygges et tett forhold mellom den geologiske historien og lokalbefolkningen i fem kommuner. Dertil kan den kaledonske fjellkjededannelsens vekst og fall gi grunnlag for en ny geopark på UNESCOs prestisjefylte liste.
Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Jordas helt spesielle mangfold av mineraler har en klar sammenheng med den geologiske og biologiske utviklingen.
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Et internasjonalt samarbeid resulterte tidlig på 1960-tallet i de aller første norske seismiske undersøkelsene utenfor de krystallinske fjæresteinene. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
Kvarts – i sin enorme mangfoldighet – gir stadig grunn til undring, og de flotte krystallene kan ha «personlige særpreg», avhengig av hvor og hvordan de er dannet.