Nye høyoppløselige seismiske data i Hoop-området gjør det mulig å kartlegge de beste reservoarbergartene i stor detalj.
Forfatter: Guest Author
Geologene utelukker ikke en ny runde med evakueringer hvis sommervarmen gir store nok bevegelser i fjellpartiet Mannen.
Kan drenering stanse rørslene i Åkernesremna? Det er noko Stig Falling i Tafjord Kraftproduksjon ønsker svar på.
Folk som bor under bratte fjellsider har i all tid levd med faren for at jord og løs stein en vakker dag skal komme rasende ned dalsiden.
Undersjøiske skred har spela ei sentral rolle i den sein-neogene utforminga av den nordaust-atlantiske kontinentalmargin. Storeggaskredet, som gjekk vest av Møre for 8200 år sidan, er rekna som eit av dei største skreda verda har sett. Imidlertid har ein no kartlagt eldre skred på Bjørnøyvifta som er omlag ti gongar større enn Storeggaskredet.
Johannes Kepler (1571-1630) er kjent for å ha funnet ut at planetene beveger seg i ellipsebaner. Kepler likte imidlertid ikke løsningen. Til sin død mente han at det burde ha vært sirkler.
En gjeng spente og lærevillige NTNU-studenter tok med seg hammer, kompass og en entusiastisk læremester og satte kursen mot England. I fem herlige dager skulle vi jobbe med sedimentære bergarter og komme et lite stykke videre på veien til å bli en ekte geolog.
I dag er det kjent at undersjøiske skred har laget flere ulykker i Norge. Den største i nyere tid kom i Nordreisa i Troms, da Indre Sokkelvika ble rammet. Dette var ei vakker grend langs en 600 meter lang sandstrand i ei vik ut mot Reisafjorden.
De geodynamisk mest aktive områdene av Jorden ligger i dyphavene. Havbunnskorpe dekker omkring 60 % av jordens overflate, og mens det «kun» har tatt 180 millioner år å danne denne skorpen, har det tatt nærmere 3 milliarder år å danne kontinentalskorpen.
I våre dager er det mulig å modellere hvordan flodbølgene flytter på seg i fjordarmene ved hjelp av moderne matematikk. Carl B. Harbitz, Sylfest Glimsdal og Unni K. Eidsvig ved NGI kan fortelle om bølger som kan bli opp mot 100 m høye.