Forskere fra 5 land var samlet på UNIS i slutten av april for å diskutere geologien på russisk og norsk side av delelinjen i Barentshavet. Fokus var denne gang på nye modeller for å forstå dannelsen av petroleum i dette enorme området.
Professor Snorre Olaussen ved UNIS var, sammen med Prof. Dr. Dag A. Karlsen fra universitetet i Oslo og Dr. Sverre Ohm fra oljeselskapet ConocoPhillips, vert for møtet. Møtet tiltrakk seg også deltakere fra flere oljeselskap som mener at man fortsatt er i den tidlige fasen av letevirksomheten i Barentshavet.
Aktive russere
I lys av at letevirksomheten etter olje og gass beveger seg i østlig retning i Barentshavet, og på bakgrunn av svært store funn av olje og gass på russisk side, er det av største betydning for norske forskere og oljemiljøet å forstå geologien og petroleumssystemene på russisk side av delelinjen. Det er nå en gang slik at geologien ikke kjenner noen grenser.
Dette er ikke mist viktig da den ti år lange «gråsoneproblematikken» nå er et tilbakelagt stadium, og samarbeid mellom forskere er viktig svært viktig i en periode der enkelte mener den politisk dialogen har litt trange kår.
Derfor var det svært gledelig og nyttig med en delegasjon på 4 russiske forskere fra Moskva State University. De viste rem resultater av sitt arbeid på russisk side og deltok ivrig i en åpen debatt der faglig utvikling var motivasjonen.
Deltakerne var også begeistret over strålende sol døgnet rundt, samt turer med så vel hundeslede og snøskuter for å se geologi der sol og varme har tint bort snøen. Snøspurv og Svalbard-rein skapte begeistring, mens isbjørn (heldigvis) glimret med sitt fravær.
Møtedeltagerne fremhevet betydningen av forbrødring inne forskning i en tid da enkelte fremhever problemer i øst-vest samarbeidet. Deltakerne på møtet opplevde imidlertid ikke noe til denne konflikten. Konklusjonen er at Svalbard er en førsteklasses «venue» for møter og samarbeid innen arktisk forskning.
Svalbard som innfallsport
Barentshavet og områdene på Svalbard er av største viktighet for å forstå oljegeologien i hele Arktis. Disse regioner vil i de kommende tiår – uavhengig av norsk politikk på området – være arena for betydelig letevirksomhet og enorme investeringer i leting etter olje og gass. De utgjør som kjent noen av de minst undersøke områder på kloden.
Mens verdens befolkning går mot 11 milliarder allerede innen 80-90år, er det åpenbart at verden har behov for rimelig og tilgjengelig samt transportabel energi i et stadig akselererende tempo om man skal unngå geopolitisk uro grunnet skjevfordeling av ressurser.
Da det fortsatt er en realitet at mer enn 80 prosent av all energibruk på kloden er basert på fossilt brennstoff (olje 31 %, kull 29 %, gass 22 %), er det ikke til å komme unna at Norge må påta seg et betydelig ansvar for en miljømessig fornuftig og mest mulig bærekraftig ressursutnyttelse av fossil energi.
KOMMENTER DENNE SAKEN