En rekke tørre brønner som ble boret for mer enn 20 år siden har satt geologene i Pertra på sporet av et mulig oljefelt utenfor Midt-Norge. Den geologisk modellen de har laget forklarer hvorfor de tror det er olje nettopp her.
Forfatter: Halfdan Carstens
Halfdan Carstens
GeoPublishing AS
Med oppvekst på en morenerygg fra slutten av istiden, i ’kryssilden’ mellom to snøskred inne i Olden i Nordfjord, og under Jostedalsbreens iskalde armer, var veien kort til geofagene. Nå er det media som har kort vei til denne mannen. Gjennom mange år har han opparbeidet seg en posisjon hvor de geofaglige kunnskapene er verdsatt og sterkt etterspurt av samfunnet.
Hele Europas fremtidige utslipp av CO2 fra kull-, olje- og gasskraftverk kan lagres i saltvannsreservoarer på norsk sokkel. Samtidig tror forskerne at dette er en sikker metode. Det er ingen risiko for lekkasjer til atmosfæren i de nærmeste tusener av år.
CO2 kan brukes som råstoff i landbasert industri, gå inn i nye produkter og gi verdiskaping. På den måten kan vi utnytte de store mineralressursene i landet vårt, samtidig som vi gjør noe med CO2-problemet.
I USA og Canada har oljeselskapene allerede i mange år brukt CO2 for å øke utvinningsgraden. Her hjemme ser det likevel ut til å være langt frem. Men det skyldes ikke mangel på vilje.
Vi kan kvitte oss med CO2-gassen hvis vi vil. Utfordringen ligger i å skape nye verdier og gjøre den til en ressurs.
Med selververvet geologisk kunnskap, masse entusiasme og en solid porsjon ”ståpåvilje” har Ole Nashoug bygget livsverket. Nå venter han på at kunnskapshungrige nysgjerrigperer skal komme på besøk og lære om hvordan Hedmarken ble til gjennom millioner av år, og – bli kjent med de to kjæledeggene: mammutene som vandrer gjennom istidslandskapet en kald og stjerneklar vinternatt for noen tusen år siden.
En gammel gruve på Sørlandet er blitt en turistattraksjon. Og i sommer blir det igjen gruvedrift.
Mange vet at thulitt er vår ”nasjonalstein”. Men få vet hvorfor. Torgeir Garmo kan fortelle historien. Forbered deg på en overraskelse.
Vinterkonferansen i januar neste år kommer til å slå alle rekorder. Det mener i alle fall lederen av programkomiteen.