Forfatter: Halfdan Carstens

Gjennom et innslag i NRK Dagsrevyen er kampen om hvilken stein som skal benyttes i det nye Nasjonalmuseet løftet opp på riksplan.

Jerngruvene utenfor Kirkenes var slett ikke tømt form malm da driften ble nedlagt for drøye ti år siden. Med australske penger er det nå duket for minst 20 år med ny virksomhet.

Vårt lands verdifulle olje- og gassressurser må forvaltes på en best mulig måte. Derfor er det er godt å vite at Oljedirektoratet nå ledes av en erfaren geolog med lang fartstid på norsk sokkel. Gode beslutninger tas som kjent med bakgrunn i solid kunnskap.

Du har sett den i Vigelandsparken. Monolitten og flere andre kunstverk er hugget i en lys grå granitt fra Østfold. Men der hvor det en gang var en stolt steinindustri med flere tusen ansatte, er det i dag bare ett, lite brudd igjen.

Med sin beliggenhet sentralt på Den midtatlantiske ryggen har Island et naturgitt grunnlag for produksjon av fornybar, geotermisk energi. Derfor kommer mer enn 50 prosent av landets energiforbruk fra denne uutømmelige kilden. Kapasiteten er imidlertid på langt nær utnyttet.

Gruvedrift på metaller hører landjorden til. Det var i alle fall det vi trodde. Nå foreligger imidlertid konkrete planer om gruvedrift langt til havs og på dypt vann. Om bare et par år vil det bli produsert gull, sølv, kobber og sink fra rike forekomster på 1700 meters dyp langt vest i Stillehavet.

På en tid med svært høye energipriser produserer kullgruven Svea Nord etter budsjett og er blitt en formidabel pengemaskin. Reservene rekker imidlertid bare noen få år frem i tid. Store Norske er derfor i full gang med å planlegge ny drift i Lunckefjellet samt påvise ytterligere reserver.

Geologer i Oljedirektoratet tolker gamle sedimentasjonssystemer som et ledd i en forsvarlig ressursforvaltning. Studier av bergarter fra trias kan tyde på at gamle russiske fjellkjeder er opphav til sandsteiner langt nord i Barentshavet.

Fjellmassivet på vestsiden av Romsdalen med Mannen og Børa har aldri vært noe godt besøkt turområde. Det er derfor geologene ikke har vært klar over at fjellet er gjennomskåret av åpne og brede sprekker som gjør fjellsidene utrygge. Tipset om de spesielle forholdene kom fra lokalbefolkningen i Romsdalen for drøyt ti år siden. De ansvarlige skjønte raskt alvoret, og nå er et stort program i gang for å kartlegge faren for skred og mulige konsekvenser.

Vår geologiske kunnskap om havbunnen er begrenset av tilgang på billig teknologi. Så selv om vi kjenner de viktigste topografiske trekkene, mangler vi detaljkunnskap om både fysiografi, geologi og biologi.