Ved å tenke litt utradisjonelt har to nordnorske oljeselskaper bidratt til å øke forståelsen for Barentshavets geologi og prospektivitet. Ny seismikk med høyoppløselig kilde gjør susen.
Forfatter: Halfdan Carstens
Halfdan Carstens
GeoPublishing AS
Oppskriften fra gull-letingen i Nord-Irland skal følges. Det betyr en sterk økning i etterspørselen etter borerigger de neste årene. Og kanskje et stort gullfunn.
Bruk av flymagnetiske data gir grunnlag for en helt ny tolkning av den sen-paleozoiske utviklingen i det sørvestlige Barentshavet. Nå er det ”nordvest-sørøst” som gjelder.
Det vestlige Barentshavet er fortsatt langt på vei upløyd mark. Derfor er det nødvendig å ta i bruk geologiske verktøy og metoder for å oppnå en grunnleggende forståelse.
Tålmodighet er en dyd. Det er hva historien bak funnet av Skrugard kan lære oss om dynamikken i letingen etter olje og gass.
Med to funn på rappen har en ny oljeprovins blitt påvist i Barentshavet. Og alle som kjenner området regner med at det er mye mer å finne.
Den nye mineralloven, som trådte i kraft for to år siden, har gitt nye og utfordrende oppgaver til Direktoratet for mineralforvaltning. Direktøren er likevel godt fornøyd med erfaringene så langt.
Om drøyt tre år blir det oppstart av ny gruve på Svalbard. Rett før jul i fjor fikk Store Norske den tillatelsen de trengte for å sette i gang i Svea Nord.
En helt ny aktør sikret seg på tampen av fjoråret usedvanlig mange leterettigheter etter metaller.
Ti år har gått siden EMGS overrasket olje- og gassindustrien med ny teknologi som kan detekterer olje- og gass i undergrunnen. Mange var skeptiske til at noe slikt kunne være mulig, men nå er det uomtvistelig vist at teknologien virker.