I sommer oppdaget jeg at inkonformiteten nedenfor Akershus festning nesten er fullstendig tildekket. Ettersom denne lokaliteten har vært mye benyttet i undervisning, følte jeg det som min plikt å finne ut hva som hadde skjedd. Jeg tok derfor kontakt med Oslo Havn.
Les om lokaliteten her: Norges Siccar Point
Forklaringen
Inngrepet under Akershus festning ble initiert etter en henvendelse fra Forsvarsbygg til Oslo Havn. Forsvarsbygg hadde observert småfallent berg og nedfall av stein fra den loddrette skjæringen.
Arealene under skjæringen trafikkeres av publikum (inngang til den offentlige elbilparkeringsplassen under festningen) og måtte sikres med hensyn til allmenn ferdsel.
Partiet var anbefalt pigget bort og støpt ut seksjonsvis for å ivareta stabilitet av bergpartiet.
Stabilisering viktigst
Som en følge av min henvendelse til Oslo Havn ble det 22. september i år foretatt en befaring der Per Hagelia (Statens Vegvesen), Bente Lie (Oslo Havn) og Tormod Bjørkmann (Sweco Norge AS) og jeg deltok. Det ble diskutert mulige tiltak for å gjenopprette eller reversere tiltaket som er gjort. Ulike løsninger som skredportal, fjerning av deler av sprøytebetongen, steinsprangnett og injisering av berg ble foreslått.
Det kom fram en rekke faglige argumenter for og mot bruk av sprøytebetong, spesielt behovet for å stanse forvitring ved å stenge for vann og luft til de syredannende bergartene over inngang til parkeringsanlegget.
Stabilisering av bergpartiet med alunskifer var første prioritet, da deler av festningsmuren er fundamentert på dette bergpartiet, og det er ukjent hvordan stabilitet og innspenningsforhold til de forskjellige konstruksjonene samvirker mellom støttemur og naturlig berg.
Nærbilde av «Akershus Point». Foto: Halfdan Carstens
Sikker publikumssone
For å hindre ytterligere forringelse av den geologiske lokaliteten, ble det foreslått å etablere et bed/plantesone under de deler av skjæringen som ikke er sikret med sprøytebetong.
På denne måten blir det skapt en sone som publikum ikke ferdes på, slik at man kan tillate noe nedfall av stein fra skjæringen og således ikke ha behov for økt sikringsomfang. Byggeleder vil også undersøke mulighetene for å farge sprøytebetongen i en mørkere gråfarge, samt skifte ut skiver til boltene til en svart type.
Sprøytebetong er for øvrig ikke et irreversibelt tiltak. En positiv følge av sprøytebetong er at forvitringen bremser opp, og bergpartiet vil konserveres for fremtiden slik at det på et tidspunkt i fremtiden kan åpnes til glede for framtidige studenter og geologiinteresserte.
HANS ARNE NAKREM
Professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum