Mens halve Norge (inklusive media, med E24 som et hederlig unntak) har nytt godværet og fulgt dårlig med i nyhetsbildet, har Aker BP avsluttet en usedvanlig interessant undersøkelsesbrønn i Barentshavet (expronews.com).
Prospektet 7324/6-1 (Stangnestind) på Fedynskyhøyden ligger tett opp til den russiske grensen, og et stort, grenseoverskridende funn kunne hatt store implikasjoner for samarbeidet mellom Norge og Russland i et område hvor det så langt ikke har blitt gjort kommersielle funn (expronews.com: «Stagnestind: the last of committed “megastructure” tests»).
Dessverre for Norge ble det bare påvist små mengder gass.
Hensikten med brønnen var å påvise petroleum i karbonat-reservoarbergarter fra sen karbon og tidlig perm (Ørnformasjonen), og det ble påvist en gasskolonne på totalt 57 meter, hvorav 26 meter i karbonatbergarter (dolomitt) med dårlig til moderat reservoarkvalitet. På den negative siden må det også tilføyes at funnet har høyt innhold av CO2 (Oljedirektoratet angir ikke hva som menes med «høyt»). I tillegg ble det funnet spor av gass i flere tynne sandsteinslag med vekslende reservoarkvalitet i Snadd-, Kobbe- og Havertformasjonen av trias alder.
Små volumer
Oljedirektoratet konkluderer med at det har blitt påvist opp mot 15 millioner fat o.e. som – teoretisk sett – kan utvinnes. Men på denne delen av norsk sokkel, i «uendelig» avstand fra noen som helst form for infrastruktur, må det – så langt vi forstår – fastslås at Stangnestind-prospektet er en stor skuffelse.
I forkant av boringen hadde Aker BP anslått at det kunne bli påvist mellom 13 og 108 MMboe på norsk side, mens Rosneft/Eni åpnet muligheten for at det kunne bli funnet opp mot 20 milliarder fat o.e. på russisk side . Noe som er langt mer enn de opprinnelige reservene i Troll-feltet (11 milliarder fat). Anslaget er, iht. Aker BP, basert på «megalukninger» på bunn kritt og perm nivå.
I pressemeldingen antyder ikke Oljedirektoratet at funnet strekker seg over til russisk side. Det leder oss til å tro at Fedynskyhøyden sannsynligvis ikke lever opp til forventingene om at det her ligger store mengder olje og/eller gass. Vi tar selvsagt forbehold om at vi ikke sitter på data som kan bekrefte dette .
Mindre enn forventet
For knapt ti år siden presenterte Oljedirektoratet et ressursanslag (uoppdagede ressurser) for Barentshavet sørøst som viste at forventede ressurser var i underkant av 2000 millioner fat o.e. Usikkerhetsspennet lå i intervallet 350 – 3500 millioner fat o.e.
Så langt, etter flere undersøkelsesbrønner, har det imidlertid ikke blitt påvist et eneste fat med utvinnbar olje eller gass. For selv om det har blitt påvist gassmengder som kunne vært lønnsomme i modne områder av norsk sokkel, gjør manglende infrastruktur at små volumer ikke forsvarer utbygging.
I det mest lovende prospektet – Korpfjell (geo365.no: Nedtur for Korpfjell) – ble det kun påvist 55 millioner fat o.e. med gass, og lisensen er tilbakelevert.
Barentshavet sørøst er derfor langt på vei dødt som leteprovins.
Dette faktum påvirker selvsagt hele Barentshavet som vi nå vet at oljeselskapene har liten interesse for. I den 25. konsesjonsrunden ble det for eksempel kun tildelt fire nye lisenser til sju selskaper (expronews.com).
Like fullt tegnet oljedirektør Ingrid Sølvberg et rosenrødt bilde av framtiden for Barentshavet da hun holdt foredrag på Barentshavkonferansen tidligere i år.
– Mer enn 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel befinner seg i Barentshavet, sa Sølvberg, og pekte på at halvparten av disse ressursene befinner seg i den åpne delen av Barentshavet, Barentshavet sør (geo365.no: Fortsatt klokketro på Barentshavet).
Det er vår oppfatning at Oljedirektoratet må revurdere sine analyser etter en rekke skuffende brønner de siste årene. Oppfatningen om at Barentshavet inneholder framtidens ressurser kan umulig være riktig.
Sterkt misvisende fra Oljedirektoratet
Oljedirektoratets estimat for totale påviste og ikke påviste petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er om lag 15,8 milliarder kubikkmeter (99.2 milliarder fat) oljeekvivalenter. Det er en sannhet med modifikasjoner som ikke må legges til grunn når vi diskuterer norsk oljevirksomhets fremtid. geo365.no
2 kommentarer
Interessant illustrasjon på hva et ressursanslag (estimat av uoppdagede ressurser) er; det handler ikke om hva det er, men hva det kan være. Usikkerheten er stor. Jeg er uenig i at ressursanslag ikke kan eller skal brukes «når vi diskuterer norsk oljevirksomhets fremtid». Mulig verdi er en av flere faktorer som må tas med i betrakningen.
Alt dette er jeg selvsagt enig i, men mitt poeng er at Oljedirektoratet etter en mengde tørre brønner de siste årene ikke har tatt inn over seg at ressursanslaget høyst sannsynlig er alt for høyt,dette er grundig dokumentert i en rekke artikler på geo365.no både i år og tidligere år.