Behov for bedre forståelse

Tekst: Steinar Løve Ellefmo, Terje Bjerkgård og Henrik Schiellerup
I januar 2018 var det kick-off-møte ved den finske geologiske undersøkelsen (GTK) i Espoo i Finland for det såkalte MAP-prosjektet. MAP står for «Mineral Assessment Platform» og har som hovedmål å utvikle en ny prosess med tilhørende programvare for å framskaffe bedre og mer nøyaktige kart om hvor det finnes uoppdagede mineralressurser, samt hvor store økonomiske verdier disse kan ha.
Letestrategi
Utvikling av en letestrategi for å finne mineralske forekomster handler om å stille 3 enkle spørsmål.

• Første spørsmål handler om hvilket mineral eller metall man ønsker å lete etter.
• Deretter må man stille spørsmål om hvor man ønsker å lete etter dette mineralet eller metallet og i hvilken forekomsttype / letemodell.
• Til slutt må man velge rett leteteknologi og ha et system for forvaltning av historiske og nye geovitenskapelige data.

Oppsummert handler det om hva, hvor og hvordan. Alle spørsmål må veies opp mot tilgjengelig finansiering, kunnskap og kompetanse.
Svaret på det første spørsmålet – om «hva» – er som oftest styrt av tilbud og etterspørsel.
Svaret på det andre spørsmålet – om hvor man skal lete og i hvilken forekomsttype man skal fokusere på – vil ende opp i en letestrategi.
Svaret på det tredje spørsmålet – om hvordan man skal lete – bygger på kunnskap om hvordan forekomstene man leter etter er dannet, og forekomstenes fysiske, strukturelle, mineralogiske og kjemiske egenskaper. Disse egenskapene vil igjen være bestemmende for hvilke direkte og indirekte letemetoder / teknologier man kan benytte.

Arealforvaltning
Arealforvaltning handler om å regulere bruken av landarealer. Sentrale spørsmål er om et gitt landareal skal brukes til industriutvikling, råstoffutvinning, boligformål, friområder eller bør ha vernestatus. Formelt skjer reguleringen på grunnlag av lover og regler, nedfelt i f.eks. plan- og bygningslovgivningen, kulturminneloven og naturmangfoldloven.
Det er verken i lokal- eller nasjonalsamfunnets interesse å nedbygge eller verne viktige naturressurser, som kan gi fremtidig verdiskaping, uten et godt politisk og strategisk vurderingsgrunnlag. Pålitelig informasjon om sannsynlig beliggenhet (dvs. «hvor») og den tilhørende verdien av uoppdagede ressurser er derfor viktige både i arealforvaltning og i utviklingen av letestrategier.
For leteselskapene er informasjonen nødvendig for å kunne lokalisere og utforske de mest opplagte mål uten uhensiktsmessig bruk av midler. Geologene kan med en del usikkerhet si noe om muligheten for fremtidige funn i gitte områder, men det er foreløpig usikkert om presisjonen er høy nok til at det kan brukes aktivt i arealforvaltning og hvordan den eventuelt skal integreres. MAP-prosjektet vil danne et viktig grunnlag for å vurdere dette.

Det amerikanske forbildet
Den geologiske undersøkelsen i USA (USGS) har gjennom mange år utviklet en strukturert fremgangsmåte for å fremskaffe informasjon om uoppdagede ressurser. Fremgangsmåten kalles «three-part assessment» og innebærer en kunnskaps- og geodatabasert definering/vurdering av hvor man mener man kan finne mineralforekomster.
Kvalifisert personell kvantifiserer videre mengden av det aktuelle råstoffet. Defineringen av områdene med et mineralpotensial og forekomsttetthet innenfor disse områdene baserer seg på en slags kollektiv objektivisme der en gruppe eksperter i felleskap og basert på geodata (slik som geofysikk, kjemiske data, forekomstdata) kommer til enighet. Tonnasje- og gehaltsfordelinger defineres basert på detaljstuderte områder med tilsvarende forekomster og geologi.
Parallelt med USGS sin utvikling av three-part assessment metodikken har andre miljøer utviklet databaserte metoder for å identifisere områder med et høyt mineralpotensial. Metodene betegnes gjerne «MPM» eller «Mineral Prospective Mapping / Modelling»-metodikker; på norsk «prospekteringsmodellering».  Dette er metoder som bruker ulike statistiske teknikker for å tallfeste sammenhengen mellom ulike geologiske, geofysiske og geokjemiske parametere og tilstedeværelsen av (kjente) forekomster. Gitt en varierende tilgang på ulike geodatasett i områder uten kjente forekomster, kan man få en indikasjon på hvor sannsynlig det er at områder inneholder en forekomst.
Metodene er både brukt globalt og mer regionalt. Den danske geologiske undersøkelsen (GEUS) har gjennomført studier av ressurspotensialet på Grønland. Gjennom bruk av tilgjengelige data har de blant annet kvantifisert mengden uoppdagede kopper, sink, jern og sjeldne jordarter. Tilsvarende arbeid har den finske geologiske undersøkelsen gjennomført. USGS har gjennomført studier av det globale ressurspotensialet. Kan vi gjøre tilsvarende i Norge?
Ny programvare; ny evalueringsprosess
Den utviklede MAP-programvaren skal etablere en ny evalueringsprosess ved å kombinere three-part assessment og MPM og være tilgjengelig for alle uten kostnader. Den skal ha en åpen kildekode, slik at den også kan brukes på åpne dataplattformer. Det nye i MAP-prosjektet er målsetning om en tett integrasjon mellom three-part assessment og MPM.
Evalueringsprosessen vil gå inn i en ny MAP-programvare, som vil lede brukeren gjennom hele evalueringen og sørge for en smidig og enkel overføring av data fra en del av prosessen til den neste. Den nye programvaren skal kunne bidra til å produsere estimater av total mengde metaller i uoppdagede mineralforekomster av bestemte typer i avgrensede prospektive områder (områder med mineralpotensial – «permissive tracts»).
Evalueringsprosessen med programvare vil bli grundig testet på forskjellige forekomsttyper i de nordiske landene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil få hovedansvaret med å teste ut MAP på VMS-forekomster i Norge, Sverige og Finland. Dette vil innebære å samle inn og systematisere relevante geodata i de tre landene. NTNU vil teste evalueringsprosessen og de utviklede systemene på massive sulfidforekomster på havbunnen.
STEINAR LØVE ELLEFMO, TERJE BJERKGÅRD OG HENRIK SCHIELLERUP