– Vi er glade for å ha fått tillatelsen på plass, og at vi nå kan arbeide videre for å etablere ny, bærekraftig og klimavennlig mineralindustri i Norge, sier administrerende direktør i Nordic Mining Ivar Fossum til geo365.no.
Høsten 2020 sendte flere miljøorganisasjoner inn klage (les hele klagen her) på at selskapet fikk driftstillatelsen som inkluderer deponering av avgangsmasser i fjorden.
Direktoratet for mineralforvaltning avviste klagene i løpet av knappe tre måneder, og saken ble sendt videre til Nærings- og fiskeridepartementet. Siden har den ligget der til behandling.
Det skulle altså ta om lag 18 måneder å behandle søknaden. Nordic Minings driftsdirektør Kenneth Nakken Angedal sa i april i år at det var vanskelig å forstå at klagebehandling skal ta så lang tid.
Nordic Mining har jobbet siden 2006 med å drive gruveprosjektet ved Engebøfjellet frem mot utbygging.
– Nærings- og fiskeridepartementet har forklart at dette skyldes det store antallet saker knyttet til pandemien som har skapt en propp i systemet og påvirket saksbehandlingen i denne saken, utdyper Fossum, og legger til at næringsministeren også har forklart tidsbruken med at dette har vært en vanskelig og kompleks sak.
Den siste tiden har det vært demonstrasjoner i Vevring, der blant annet medlemmer av Natur og Ungdom har deltatt. Det har også blitt foretatt arrestasjoner av politiet.
– Vi har en god dialog med Natur og Ungdom, det har vi hatt i mange uker nå. Vi informerer hverandre om våre planer, og det har alt i alt gått rolig for seg. Vi har også hatt fellesmøter sammen med politiet, betrygger Fossum.
Selskapet arbeider nå videre med å skaffe til veie full finansiering for prosjektet. Deretter kan utbyggingen starte.
– Produksjonsstart er planlagt til andre halvdel i 2024, avslutter Ivar Fossum.
Skjerper kravene – og bransjen må forberede seg på nye tiltak
Samtidig som Nærings- og fiskeridepartementet melder at de har besluttet å opprettholde tildelingen av driftskonsesjon til selskapet, kommer det også frem at de skjerper kravene i konsesjonen, og ber bransjen forberede seg på nye tiltak for en mer bærekraftig mineralnæring.
Næringsministeren skjerper miljøkravene i driftskonsesjonen med tre tilleggsvilkår:
- Krav om størst mulig ressursutnyttelse av forekomsten. Andelen overskuddsmasser skal reduseres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige drifts- og deponeringsmetoder. Selskapet skal ha mål og planer om årlig reduksjon av overskuddsmasser, og rapportere om dette.
- Selskapet skal utrede hvordan dagbrudd og underjordsdrift kan drives på en slik måte at en størst mulig andel av overskuddsmassene kan tilbakefylles i utdrevne områder.
- Selskapet skal benytte utslippsfrie, alternativt fossilfrie maskiner, og ha mål og planer for årlig reduksjon av direkte og indirekte klimagassutslipp, og annen miljøpåvirkning som for eksempel kjemikaliebruk og avfall.
Nærings- og fiskeridepartementet jobber med en ny mineralstrategi som skal legges frem i løpet av året. Næringsminister Jan Christian Vestre uttaler at de i den forbindelse også skal vurdere fremtiden til sjødeponi.
– Vi vil blant annet søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi, sier Vestre.
I 2020 publiserte selskapet sin endelige mulighetsstudie som beskriver et gruveprosjekt i verdensklasse. Forekomsten i Sunnfjord kommune i Vestland er blant verdens rikeste med hensyn på rutilinnhold, og inneholder også økonomisk utvinnbare granatressurser.
I etterkant har de forbedret prosjektet ytterligere med hensyn på investeringskostnader, miljøavtrykk, arealbruk og bruk av kjemikalier. Den oppdaterte mulighetsstudien ble publisert i mai 2021.
LES OGSÅ: Tre år til oppstart
Rutil- og granatmineralene utgjør en del av bergarten eklogitt og de nåværende ressursene skal etter planen utvinnes og prosesseres over 39 år. Det inkluderer ikke selskapets «indikerte ressurser». Detaljboring av disse kan bidra til forlenget gruveoperasjon.
Rutil brukes som råstoff til fremstilling av titan, samt som fargestoff til blant annet maling og papir. Granat brukes blant annet til vannrensing og slipe- og skjæreprosesser.