4 kritiske mineraler og metaller

4 kritiske mineraler og metaller

Norsk gruvedrift og norske smelteverk bidrar til å dekke EUs behov for kritiske råstoffer.

– Norge er en viktigere produsent av metaller og mineraler for Europa enn vi er for leveranser av olje og gass.

Påstanden kan sikkert diskuteres. Men først må vi se på bakgrunnen for utsagnet som geologen Håvard Gautneb ved NGU kaster ut. Hans poeng er uansett at ingen må undervurdere betydningen den norske berggrunnens mineralrikdom eller de norske smelteverkene har for Europa.

– Norge forsyner Europa med flere metaller og mineraler som EU ser på som svært viktige for Europas industri, og vi har ressurser som gjør at vi kan levere enda mer, påpeker han.

Økonomi og forsyning

EU har for 3. gang gitt ut en rapport om kritiske råstoffer. Denne gang kommer den i 4 tjukke bind og er på 1200 sider.

– Med kritisk menes for det første at råstoffene har stor økonomisk betydning for EU-landene, og for det andre at de representerer en betydelig forsyningsrisiko, forklarer geologen.

Gautneb viser til at det i EU er et ønske om å anskaffe en god oversikt over råstoffer som er kritiske, der kritisk altså betyr at europeisk industri kan risikere leverings- og produksjonsproblemer, eller også store ekstrakostnader for spesielle industriprodukter dersom et produsentland skulle falle fra.

REE-metaller – sjeldne jordarter – er et godt eksempel (GEO 06/2017). Det er et stort og økende behov for disse metallene til mange industriprodukter som er viktige for det grønne skiftet, men så langt finnes det ikke et eneste produksjonssted i hele Europa. Bedre blir det ikke av at 85 prosent av produksjonen skjer fra gruver i Kina.

– Mange av de viktige metallene har også opphav i land som må karakteriseres som politisk ustabile, påpeker Gautneb.

Som geolog håper han også at det drypper litt forskningsmidler slik at vi kan fortsette å ha fokus på kritiske råmaterialer.

78 råstoffer vurdert

Gautneb har vært norsk representant i EUs Working Group for Critical Materials. Så selv om Norge ikke er medlem av EU, har det vært hans oppgave å sørge for at kunnskapen om norske mineralforekomster har blitt tatt vare på i det omfattende arbeidet som har blitt lagt ned.

– Komiteen har gått grundigere til verks og vurdert totalt 78 forskjellige råstoffer, mot 51 for tre år siden (GEO 05/2014: «Ressursene er ujevnt fordelt»). Det er heller ikke bare metaller og mineraler som har vært med i vurderingen. Biologiske råstoffer har også blitt vurdert, for eksempel gummi.

Gautneb forklarer at den økonomiske betydningen av råstoffene for EU kommer inn i bildet for industrielle megasektorer og der det er stor verdiskaping. Bil- og flyindustrien er gode eksempler. Det samme er telecom-bransjen.

Forsyningsrisikoen bestemmes av antall produsenter av et råstoff og politisk stabilitet i produsentlandene. Dessuten justeres det for hvilke muligheter råstoffet har for resirkulering.

– Kobber har et stort potensial for resirkulering, mens titan og fosfor for eksempel ikke har det. I mellom disse to ytterpunktene finnes det mange varianter.

De kritiske råmaterialene i hht. EU-kommisjonens vurdering. Økonomisk betydning er plottet mot forsyningsrisiko (Kilde: EU commission, DG-Growth). Mineralene markert med rødt kjennetegnes av at de har stor økonomisk betydning i kombinasjon med at det er få eller ingen forekomster innen EU.

26 kritiske

– Kobolt, Si-metall, grafitt og platinagruppens metaller (PGE-metallene) hører med blant de kritiske mineralene der Norge leverer til EU, opplyser Gautneb.

Han mener derfor at Norsk mineralstatistikk (som Direktoratet for mineralforvaltning utarbeider) bør ha en detaljeringsgrad som speiler at Norge forsyner Europa med flere av de kritiske råstoffene.

– Vi er et lite land i verden, men en stormakt når det gjelder mineral- og metallproduksjon, fremholder han.

Grafitt produseres og eksporteres direkte fra en norsk forekomst (Skaland Graphite), mens de 3 andre blir tilvirket av enten norske eller utenlandske råmaterialer. Både kobolt og PGE-metallene (til platinagruppens elementer hører ruthenium (Ru), rhodium (Rh), palladium (Pd), osmium (Os), iridium (Ir) og platina (Pt)) blir således produsert ved Glencores anlegg i Kristiansand (Glencore Nikkelverk). Elkem på sin side er en betydelig leverandør av Si-metall fra flere smelteverk rundt omkring i landet. Disse har som kjent blitt bygd opp gjennom de siste hundre årene basert på billig, fossekraft. (Noe vi kan takke den tertiære landhevningen for.)

– Norge er en betydelig leverandør av Si-metall og Elkems leveranser står for 35 prosent av forbruket i EU. Men også når det gjelder kobolt, grafitt og PGE-metallene har vi en stor andel med hhv. 8, 7 og 5 prosent.

Komiteen som har jobbet fram rapporten har definert 26 kritiske råstoffer gjeldende for Europa. Norge har et potensial til å hjelpe EU med å redusere antallet.

– Vi har ressurser av REE-metaller (Fensfeltet), fosfat (Kodal, Misvær), beryllium (Høgtuva) og kanskje scandium som potensielt er så store at de kan bli flyttet ut fra kategorien «kritisk». Men det betinger at de blir avgrenset, og – ikke minst – at det blir gitt tillatelse til utvinning.

Det siste er ikke gitt. Kodal Minerals, et engelsk selskap, har fått både undersøkelsesrett og utvinningsrett fra Direktoratet for mineralforvaltning på en forekomst av apatitt (med fosfor) som av NGU er klassifisert som en «nasjonal mineralforekomst».  Men Larvik kommune har satt foten ned og planprosessen er stoppet.

Hele verdikjeden

– Det er ikke bare gruvedriften som er interessant for EU. Videreforedling av mineraler pga. billig strøm står for store leveranser der omsetningen er mange ganger større enn for den tradisjonelle bergindustrien. Totalt er verdiskapningen ved produksjon og videreforedling av mineraler og metaller i samme størrelsesorden som eksporten av sjømat, sier Håvard Gautneb.

geoforskning.no 11.10.17: Kritiske mineraler og metaller

Håvard Gautneb viser fram koboltmalm, Si-metall og grafitt som alle er kritiske råstoffer sett fra EUs ståsted.
Foto: Halfdan Carstens

X