Avskriver Brevik-deponiGruverommene under Brevik består av brede gruveganger med en samlet lengde på mer enn 250 km og har et stort lagerpotensial. Foto: Norcem

Avskriver Brevik-deponi

En ny rapport konkluderer med at deponering av avfall i gruvene i Brevik samtidig som det foregår drift der er uforsvarlig og farlig.

Gruvedrift og samtidig lagring av farlig avfall kan føre til eksplosjon. Det er blant konklusjonene i en ny rapport som er utarbeidet på vegne av Norcem, som driver gruvene i Brevik.

Det melder nrk.no.

– Dette kan ikke misforstås, sier Per Ole Morken, fabrikksjef ved Norcem til nyhetskanalen, og legger til at myndighetene må innse at planene om et deponi i Brevik må skrotes en gang for alle.

Snarlig behov for nytt deponi

Behovet for et nytt deponi for farlig avfall skyldes at det nåværende deponiet på Langøya raskt fylles opp. Det er forventet at lagringskapasiteten nås i 2024. Allerede i 2022 kan det være nødvendig med et nytt deponi. Dermed begynner tiden for å lokalisere et nytt alternativ for deponering å renne ut.

Anlegget på Langøya har siden 1985 behandlet og sluttdisponert uorganisk farlig avfall. Avfallet lagres i de tidligere kalksteinsbruddene på øya.

Det finnes flere kandidater for fremtidig lagring av avfall.

Miljødirektoratet gikk imidlertid tidigere i år ut og hevdet at ingen av kandidatene er utredet godt nok.

Langøya har vært det norske deponiet for farlig avfall i tiår. Nå trengs det et nytt. Foto: NOAH

Utelukket Brevik

Miljødirektoratets vurdering er et svar på en tidligere rapport utformet av et ekspertutvalg. Ekspertutvalget konkluderte ikke med hvilken av lokalitetene som vil være beste stedet for et nytt deponi, men mente at staten ikke burde gå videre med gruvegangene i Brevik som en kandidat.

«Med dagens kunnskap har vi derfor ikke et tilstrekkelig miljøfaglig grunnlag for å kunne si med sikkerhet at det vil være miljømessig forsvarlig å tillate et deponi for farlig avfall på disse lokalitetene», skrev Miljødirektoratet, men la til at det miljøfaglige grunnlaget heller ikke utelukker deponi per i dag.

Direktoratet ville dermed ikke angi noen konkret tidshorisont for når det er realistisk at det vil kunne bli etablert deponi på noen av lokalitetene.

Norcem ønsker å fortsette driften i Brevik frem til 2048. Enn så lenge er det ingen deponi-løsning i sikte.

COMMENTS

WORDPRESS: 7
  • comment-avatar
    Ayla Helen 4 måneder ago

    Her er en kort sammenfatning over sakkyndige som konkluderer med at deponi for farlig uorganisk avfall i gruvene under Brevik/Heistad ikke er mulig:

    1. Regiongeologen i Vestfold, Telemark (og dengang Buskerud), Sven Dahlgren.

    2. Norges fremste ekspert på karstdannelse, Stein-Erik Lauritzen, professor i huleforskning og kvartærgeologi v/Universitetet i Bergen, og Norges fremste ekspert på kalksteinhuledannelse.

    3. Ekspertutvalget for farlig avfall.

    4. PLEJADES GmbH Independent Experts, Dr. Norbert Molitor, Cecile Javelle, Matthias Bock med den såkalte ‘Plejades-rapporten’.
    (NOAH har enten ikke lest den i sin helhet eller så forstår de den ikke selv – og de og deres venner håper andre også synes den er for innviklet til å bruke tid på å sette seg inn i. Jeg har lest den i sin helhet)
    Plejades-rapporten refereres til i vurderingen som Norcem bestilte av Hansen/Myrvang – se pkt. 6). Plejades-rapporten støtter opp om deres vurdering.

    5. Direktoratet for Mineralforvaltnings vurdering av 17. januar 2020.

    6. Nå denne siste vurdering fra Bergingeniør Stein Erik Hansen og Professor emeritus i bergteknikk, Arne Myrvang.

    Det burde være i alles interesse at Oslofjorden ikke blir enda mer forurenset. Gruvene tar inn ca. 2.200 kubikkmeter vann hvert døgn, mesteparten som sjøvann. De regner med at dette vil øke.

    På side 12 i Hansen og Myrvangs vurdering står dette, sitat:
    ‘Deponimassene vil absorbere lekkasjevann (saltvann) fra sålen så fort de plasseres der, og man risikerer at det til slutt bare blir en oppbløtt suppe ut av det (saltvannet gir også fare for H2 – dannelse underveis).’

    Nå har denne saken pågått i snart 6 år (i offentligheten). Snakk om effektivitet! Tenk hva det har kostet av tid og ressurser – og ikke minst: i forringet livskvalitet for beboerne i området.
    Hvis dette er en pekepinn på hvordan saker behandles av politikerne, så er det ikke noe rart at det er dyrt å drive det offentlige Norge.

    • comment-avatar
      Andreas 3 måneder ago

      Jeg tenker at det kan være på sin plass å opplyse om sin motivasjon for å skrive et slikt innlegg? Ayla Helen Backe er oppført som styremedlem i foreningen «vern om Grenland – nei til deponi».
      Fra internett fremstår det som om du er kunstner/grafisk designer, men muligens har du også inngående geologisk kunnskap som gjør deg i stand til å forstå det faglige grunnlaget i alle rapporter og diskusjoner knyttet til deponisaken i Brevik?
      Jeg synes det er fint at alle har mulighet til å fremme sin mening i faglige fora, men man bør spille med åpne kort og flagge sin motivasjon når den er så til de grader lite nøytral som din. Jeg er selv geolog, jeg har jobbet i Dalen gruver og også vært involvert i deler av den geologiske utredningen knyttet til muligheten for å anlegge nytt deponi i Norcem sine gamle gruver. At du er i mot deponi er ikke noe jeg mener noe om. Det hadde derimot vært fint om du hadde vært åpen om at det er følelser og ikke fag som er roten til ditt ståsted.

      • comment-avatar
        Jan Erik Parr 3 uker ago

        Interessant bidrag, Andreas… Ayla fremlegger kun Eksempler på kjent Offentlig informasjon. Pussig at slikt skal få deg til å reagere på din måte.

        Spesielt er det i deponisakene at aktørene, Bellona, NOAH AS, Miljødirektoratet, klima og miljødepartementet, statsråden og regjeringen holder all essensiell informasjon hemmelig/unntatt offentligheten. Men akkurat det plager visst ikke deg? Eller mangler du enkelt og greit kunnskap?

        Generelt ut fra din noe aggressive linje her, hvem er Andreas og hva er motivet ditt? 

      • comment-avatar
        Ayla Helen 3 uker ago

        Jeg er enig med Jan Erik Parr, hva i all verden er det du snakker om, ‘Andreas’? Jeg har da aldri sagt at jeg har inngående kunnskap om geologi. Jeg henviser kun til de mange fagrapportene utarbeidet av folk som kan sine saker. Har du mer kunnskap enn dem? Eller større innsikt enn Norcem selv? Dette blir for dumt. Og du ber meg stå fram med hvem jeg er og hvilke motiver jeg har? Så hvem er du?

      • comment-avatar
        Ayla Helen Backe 3 uker ago

        PS. Jeg har ingen problemer med å stå frem med hvem jeg er og hvilket motiv jeg har: det er å verne om natur og miljø og fremtidige generasjoners muligheter i Grenland. Kan du si det samme, ‘Andreas’?

  • comment-avatar
    Hans Peter Geis 3 måneder ago

    Jeg trodde Veidekke hadde vist at det finnes en brukbar erstatning for Langøya: Raudsand ved Molde.

  • comment-avatar
    Tor Grymyr 3 uker ago

    Fint med meningsutveksling for et bedre resultat. Enda bedre hvis du kan vise til hvor Ayla Backe tar feil.
    Hvis man legger avfallsgips som løser seg i vann, og man har en vanninntrengning på 750.000 liter pr dag, som jeg har fått opplyst fra Norcemfolk. Hva får man da?
    Disse gruvene lar seg ikke tette, og mangler grunnvann som tetning, forteller erfarne geologer oss. Er ikke dette riktig. Vi kan la det folkerettslige og miljømessige ligge, for det er ikke ditt område, men normalt utrustede mennesker forstår sikkert at nøytralisert flygeaske i størrelsesorden 30 millioner tonn under bena på folk og med stor mulighet for å lekke ut i Eidangerfjorden bryter kraftig med lover og intensjoner om å ta vare på folk og miljø.
    Vi kan forstå NOAH ønsker å fortsette sine økonomiske interesser, men forstår ikke en slik hardkokt holdning at de vil påføre befolkning en slik belastning og fare. Det har ikke vært åpen debatt omkring dette, kun sagt at en slik lagring er «trygg» så hvis du har noe å tilføre til dette, så vil jeg gjerne lese dette med interesse.
    Tor Grymyr

  • X