Boret inn i ekstremt høye gehalter De gule prikkene er verken gul(l)maling eller pyritt, men rent gull i kjerner fra det 3. hullet som Akobo Minerals boret tidligere i år. Morten Often har gjort litt lab-arbeid på kjøkkenet og beregnet at gehalten er flere prosent (ikke promille). Foto: Johan Sjöberg

Boret inn i ekstremt høye gehalter

Urgammelt grunnfjell har vært kilde til gulleting og gullgraving siden før pyramidene ble bygd. Her finner vi også grunnlaget for virksomheten til et lite norsk eventyr.

Det arabisk-nubiske skjoldet strekker seg fra Egypt til Etiopia og har vært en kilde til gull i mer enn 5000 år, dvs. fra før pyramidene ble bygget.

De gamle egypterne var de aller første i verden til å bruke gull i stor skala. De anså det gyldne, bløte metallet som aldri ruster eller korroderer for å være kjøtt fra solguden Ra. Derfor var det edle metallet også symbolet på evig liv.

Gull har atomnummer 79 og det kjemiske tegnet Au. Rent gull er svært tungt og et så bløtt metall at det ikke kan benyttes til verken redskap eller våpen. Gull er stabilt og reagerer ikke med luft. Overflaten forblir dermed like fin over tid. Mens ett tonn drivverdig gullmalm typisk inneholder 1 til 5 gram gull, kan ett tonn avdankede mobiltelefoner inneholde så mye som 150 gram gull. Urban gruvedrift kan derfor være vel så lønnsomt som vanlig gruvedrift. Kilde: periodesystemet.no

Historien henger i, og fortsatt er det slik at det kjemiske symbolet vi bruker for gull er en sirkel som symboliserer solskiva, og det kjemiske tegnet, Au, er forkortelse for latinsk aurum, som betyr gylden soloppgang eller morgenrødens gudinne.

Verdens første gullgruver lå i Egypt, mellom Nilen og Rødehavet, i nettopp det arabisk-nubiske skjoldet. Verdens første, kjente geologiske kart er også herfra, tegnet på papyrus under Ramses IV, 1300 år f.Kr., nå på museum i Torino, Italia.

Verdens første geologiske kart er fra det østlige Egypt. De forskjellige fargene angir bergarter, og etterligner fargene de har i virkeligheten. Oppe til venstre vises gullgruven og bebyggelsen ved Bir Um Fawakhir. Det som ser ut som en slags vei er den sandfylte dalen Wadi Hammamat. Kartet ble funnet tidlig på 1800-tallet og ligger nå på det egyptiske museet i Torino.

Det finnes fortsatt drivverdige gullforekomster i dette grunnfjellsområdet, og i Egypt er det nå stor og moderne drift på forekomsten Sukari som er kjent fra gammelegyptisk tid. Gruven drives av selskapet Centamin og har en årlig produksjon på ca. 1,5 tonn gull basert på 25 millioner tonn i reserver.

Helt i sør på skjoldet, i Etiopia, har gull i elvesand langs Den blå Nilens dreneringsområde blitt utnyttet helt fra den tiden. Det gamle Egypt handlet kostbarheter som gull, røkelse og myrrah med Etiopia. Både myrrah og røkelse er for øvrig harpiks, og Myrrah er harpiks fra myrratreet Commiphora abyssinica, der abyssinica er et gammelt navn på Etiopia.

Rødehavet og Den etiopiske (østafrikanske) riften, denne gigantiske revna i jordskorpa, deler det arabisk-nubiske skjoldet på langs. Dette så Alfred Wegener og forsto og formulerte teorien om platebevegelser, grunnlaget for platetektonikken. Delingen begynte for 30 millioner år siden og fortsetter fremdeles. Det går ikke så fort, men likevel fort i et geologisk perspektiv, opptil fem cm i året.

Gullforekomstene finnes på begge sider av riften, i grunnfjellsbergartene som er neoproterozoiske, dvs. 700-800 millioner år gamle. I Etiopia er Legadembi, på østsiden av riften, den eneste større fastfjellsforekomsten som har vært i drift.

Akobo-distriktet i det sørvestligste Etiopia ligger vest for riften og var, inntil noen få tiår siden, nesten ubebodd, med unntak av noen få halvnomadiske grupper, og var slett ikke kjent for gull. Den ene av Christian Thams (1867-1948) sine ekspedisjoner, med Thor Matheson Amdahl, foregikk like i nærheten, men de hørte aldri rykter om gull.

Under den italienske okkupasjonen, 1936-41, ble det gjort undersøkelser. De fant da også gull, men det ble ikke fulgt opp. Området fortsatte å være svært avsides med uberørt villmark. Dyrelivet dominerte: antiloper, elefanter, sebra, giraff, løver og krokodiller.

Løvebrøl hørtes fremdeles fra den tette vegetasjonen langs Akobo de første årene da Abyssinia Resources Development, forløperen til Akobo Minerals, startet aktiviteten for drøyt ti år siden. Inntil området fyltes med tilreisende gullgravere fra hele Etiopia.

Akobo Minerals har gjort systematisk leting og kartlegging, men området er fortsatt ikke dekket i detalj.

Ekte gull fra Segele tatt ut av lokale arbeidere. Klumpene er rundet og forteller at de har blitt transportert i vann. De svarte steinene er tungmineraler som blir igjen sammen med gullet under vaskingen. Foto: Morten Often

Tre typer gullforekomster er påvist i neoproterozoiske, metamorfe bergarter:

Type I: Store stokkverk av gullførende kvartsganger i hydrotermalt omvandlet kvartsporfyr. Store tonnasjer med gehalter 1-3 gram per tonn.

Type II: Ultra-rik mineralisering i hydrotermalt omvandlet og delvis skjærdeformerte mafisk-ultramafiske bergarter. Små tonnasjer med ekstreme gehalter, opptil 10 000 gram (!) per tonn, og kanskje enda mer.

Type III: Gullførende kvartsganger, meter til titalls meter størrelse, med gehalter opp til mer enn 100 gram per tonn.

Det pågående boreprogrammet er foreløpig stoppet av Corona-viruset, men Akobo Minerals er i ferd med å teste de to første mineraliseringstypene, og har til nå med stor suksess boret i type II.

LES OGSÅ: Nytt «Klondyke» i Etiopia

MORTEN OFTEN

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X