Driftshvile i tre årKullet lastes fra kaia ved Kapp Amsterdam i Van Mijenfjorden nær Svea. Den har en total lengde på 195 meter. I sommer kan det hende at den vil bli brukt for siste gang. Foto: Halfdan Carstens

Driftshvile i tre år

I Svalbardmeldingen sier regjeringen at den vurderer gruvedriftens fremtid på Svalbard i lys av prisutviklingen på kull. Det ser derfor mørkt ut.

Det ser mørkt ut for fremtidig kullgruvedrift på Svalbard. I Svea Nord og Lunckefjell forberedes i første omgang tre års driftshvile, men om ikke prisene på kull bedrer seg kan det gå mot full nedleggelse. Driften i Gruve 7 er imidlertid sikret i minst ti år til.
«Når produksjonen i det siste panelet i Svea-Nord er utdrevet i løpet av våren 2016, vil Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) gjennomføre forberedende aktiviteter og tiltak som er nødvendig for å legge gruvedriften i Svea-området i driftshvile i inntil tre år fra 2017,» slår regjeringen fast i den nylig fremlagte Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 (2015–2016)).
SNSK har i dag om lag 170 ansatte, men som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, har selskapet vedtatt nedbemanning ned til i underkant av 100 ansatte (GEO 03/2015; «Skjebnetid for gruvesamfunnet»).
Den nylig fremlagte Svalbardmeldingen skriver dette om de tre gruvene Store Norske driver eller har drevet:

Gruve 7 – minst ti år til:

Om lag 35 pst. av kullet fra Gruve 7 selges til det lokale energiverket i Longyearbyen. Det resterende eksporteres til utlandet. Etter selskapets vurdering hadde Gruve 7 en samlet kullreserve ved utgangen av 2014 på 1,9 mill. tonn og en forventet levetid, gitt to skift, på om lag ti år. I tillegg kommer indikerte ressurser på 2,0 mill. tonn. De indikerte ressursene er ventet å ha høyere svovelinnhold og dermed lavere kvalitet enn dagens kullreserve.
Gitt at det vurderes forretningsmessig lønnsomt å hente ut indikerte ressurser, kan det være produksjon i Gruve 7 også etter 2025.
Virksomheten i Gruve 7 skal etter planen altså videreføres og levere kull til Longyearbyen i minst ti år til.

Svea Nord – mot slutten:

Driften av kjerneområdet i Svea Nord går mot slutten, og det produseres nå fra ytterkanten av ressursene, noe som innebærer mer krevende produksjonsforhold. Når produksjonen i det siste panelet er utdrevet i løpet av våren 2016, vil SNSG gjennomføre forberedende aktiviteter og tiltak som er nødvendig for å legge gruvedriften i Svea-området i driftshvile i inntil tre år fra 2017.
I Stortingsmeldingen heter det at SNSK I denne perioden vil arbeide med å få utviklet nye forretningsmessige lønnsomme aktiviteter knyttet til den eksisterende infrastrukturen i Svea som kan kombineres med en eventuell gjenopptakelse av gruvedriften. Dette gjelder både forskningsaktiviteter i regi av Svea Arctic Research Infrastructure (SARI), samarbeidsprosjekter med UNIS og tilrettelegging for reiselivsaktivitet.
Gruven er så å si tømt. Videre drift er derfor utelukket.

Lunckefjell – mulig fremtidig drift:

I februar 2014 åpnet Lunckefjellgruva. Gruven har adkomst fra Svea Nord, og SNSGs kullvirksomhet skulle fortsette i Lunckefjell etter Svea Nord. Som følge av de vanskelige markedsutsiktene har imidlertid SNSG avsluttet produksjonen i Lunckefjell.
Kullreserven i Lunckefjell er om lag åtte mill. tonn, og kullet her har en kvalitet som gjør at det vil kunne selges for metallurgisk anvendelse (PCI‐kull) som oppnår en høyere pris enn kull til strømproduksjon. Lunckefjell betraktes fortsatt som et naturlig prosjekt å videreføre dersom det blir en positiv utvikling i kullprisen.
Videre drift er altså fullt mulig gitt at kullprisene stiger i de første to-tre årene. Inntil videre holdes gruven varm. Et minimum av mannskap vil sørge for at den ikke forvitrer.

Lunckefjell x 711

Gruven i Lunckefjell ble satt i produksjon etter at den ble offisielt innviet i februar 2014 (GEO 01/2012; «Klart for Lunckefjell»), men den blir nå lagt i driftshvile. Adkomsten til gruven er over Marthabreen.

Endret status

Staten har hatt 2 formål med Store Norske.
Det ene er at eierskapet bidra til å understøtte de overordnede målene i svalbardpolitikken, og regjeringen konstaterer at selskapets gruvedrift i mange år har bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard.
Det andre har vært at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag, noe som har vist seg krevende de siste årene.
I Svalbardmeldingen har nå regjeringen endret kategoriseringen av statens eierskap i selskapet. Den har flyttet SNSK fra kategori 3 – forretningsmessige mål og spesifikt definerte mål, til kategori 4 – sektorpolitiske mål.
På bakgrunn av dette vil regjeringen vurdere den videre driftssituasjonen til SNSK i lys av utviklingen i prisene og markedsutsiktene for kull.

Med døren på gløtt

«SNSK-konsernet har i perioden 2004–2013 hatt et samlet overskudd på om lag 1,5 mrd. Kroner, og det har utbetalt nær 500 mill. kroner i utbytter. Relativt gunstige kullpriser og positive effekter fra finansielle sikringsavtaler bidro til resultatene i denne perioden. Som følge av en betydelig reduksjon i kullprisen de siste årene, kombinert med store urealiserte tap på valutasikringsavtaler og dårlige markedsutsikter for kull, har SNSG kommet i en meget krevende økonomisk situasjon.
Det har vært en tett dialog mellom styret i SNSK og eierdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, om situasjonen til selskapet. Regjeringen la i mai 2015 frem en proposisjon der hovedelementene var at staten styrket likviditeten i SNSG med 500 mill. kroner. Midlene skulle stilles til disposisjon for drift i SNSG. Midlene som SNSK ble tilført fra staten, skulle bidra til å finansiere en minimumsdrift i SNSG i 2015 og 2016.
Det fremgikk også at dersom markedsforholdene ikke bedret seg, ville det være stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG måtte avvikles etter årsskiftet 2016/2017.
Fortsatt fallende kullpriser gjennom høsten 2015 gjorde situasjonen til SNSK enda vanskeligere. Styret i SNSK kontaktet Nærings- og fiskeridepartementet i september 2015 om den forverrede situasjonen og om alternativene for videre drift.
Selskapet så ikke økonomisk grunnlag for videre drift i Lunckefjell, og produksjonen ble innstilt høsten 2015.
Styret anbefalte overfor eier at driften i Gruve 7 fortsetter med doble skift, og at det tilrettelegges for inntil tre år med driftshvile i Svea og Lunckefjell.
Det er flere hensyn bak statens eierskap i SNSK. Etter en helhetsvurdering, hvor hensynet til opprettholdelse, videreutvikling og omstilling av samfunnet i Longyearbyen på en måte som understøtter de overordnede målene i svalbardpolitikken veier tungt, foreslo regjeringen

  • at staten som eier bidrar med kapital til å legge til rette for driftshvile i Svea og Lunckefjell i inntil tre år,- ogtil…
  • at driften i Gruve 7 ved Longyearbyen videreføres og utvides til to skift, i tråd med styrets anbefaling.

Departementets forslag innebærer at det i statsbudsjettet for 2016 bevilges 112 mill. kroner i ny egenkapital til SNSK.
Regjeringen er innforstått med at det er stor usikkerhet knyttet til den forretningsmessige utviklingen i SNSG og SNSK-konsernet, herunder lav sannsynlighet for at det blir forretningsmessig rasjonelt å starte opp igjen produksjonen i Svea og Lunckefjell i den aktuelle treårsperioden.»
Likviditeten som stilles til rådighet for SNSG må derfor betraktes som risikokapital med høy risiko for at den går tapt, heter det i Stortingsmeldingen.
Negative konsekvenser
«Selv om svalbardsamfunnet har utviklet flere ben å stå på og kan absorbere pågående nedtrapping av antall ansatte i SNSK-konsernet, vil en ev. avvikling av kulldriften i Svea og Lunckefjell få konsekvenser for samfunnet.
SNSK-konsernet har fortsatt stor betydning for Svalbardsamfunnet. Den finansielle kostnaden ved en driftshvile må veies mot fordeler ved fortsatt norsk aktivitet knyttet til kullgruvene i Sveaområdet etter utløpet av minimumsdriftperioden 2016.
Samlet sett ser regjeringen gode grunner for å velge driftshvile fremfor avvikling, særlig begrunnet i hensynet til å gi svalbardsamfunnet mer tid til omstilling og målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.»
Trenger høyere pris
«Det er påvist forekomster av kull i Svea-området som, dersom prisene hadde gitt økonomisk grunnlag for det, kunne dannet grunnlag for drift frem mot 2023 i Lunckefjell.
Markedsforholdene for kulldriften har utviklet seg negativt det siste året, og utsiktene fremover ser krevende ut. For at kullressursene på Svalbard skal kunne drives økonomisk lønnsomt i fremtiden, må markedsforholdene bedres betraktelig.
De spesielle forholdene som er på Svalbard gjør det også svært dyrt å drive kullvirksomhet. Det høye kostnadsnivået kan til en viss grad forklares ut fra forhold som lokalisering, driftsforhold, sikringsbehov og generelt lønnspress. SNSK har i dag utmål flere steder på Svalbard. Dette er forekomster som kan benyttes som reserve dersom det skulle bli aktuelt med ytterligere kullvirksomhet enn Gruve 7.»
– Regjeringen vil vurdere alternative løsninger og de strukturelle rammene for SNSK-konsernets videre virksomhet, herunder også alternative løsninger for eventuell videreføring av virksomhet i Svea og Lunckefjell, og vil ha en dialog med styret om dette, skriver regjeringen i Stortingsmeldingen.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X