En hastesak Folldal gruver. Foto: NGI

En hastesak

Elva Folla i Nord-Østerdal er sterkt preget av forurensning fra Folldal gruver. Riksantikvaren er utålmodig og vil vite hva som kan gjøres.

Riksantikvaren vil vite hva som kan gjøres med forurensningen fra Folldal gruver, og har innkalt Direktoratet for Mineralforvaltning til møte torsdag denne uken.

– Det haster med å få gjort noe i Folldal, sier Linda Veiby i Riksantikvaren til nrk.no.

Folldal Gruver ble lagt ned i 1993 etter å ha vært i drift siden 1748.

Elva Folla, som renner ut fra det gamle gruveanlegget der kobber, svovel og sink ble tatt ut, er sterkt preget av driften. Ifølge nrk.no viser beregninger at det årlig renner ut 15 tonn kobber, 10 tonn sink, 200 tonn jern og 1 000 tonn sulfat. Resultatet er rødfargede elvebredder uten spor av fisk.

– Vi har vært tålmodige i 15 år. Men nå vil vi vite hva staten vil gjøre med forurensningen fra det gamle gruveanlegget i Folldal, sa AP-ordfører Kristin Langtjernet til nrk.no i februar i år.

Ti år etter nedleggelsen ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av Statens forurensningstilsyn å ta grep. Departementet godtok det ikke og klaget, skrev nrk.no tidligere i år.

To år etter, i 2005, kom vedtaket fra Miljøverndepartementet; staten måtte stoppe forurensningen fra gruveanlegget.

Siden 2006 har Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) testet ulike miljøtiltak. Blant annet gjennomførte de et pilotprosjekt i 2014 der 100 tonn olivin ble dumpet i elva. Olivin kan absorbere tungmetaller. Men prosjektet ble i ettertid omtalt som «lite relevant» for rensing av elva.

I 2015 utarbeidet Norges Geotekniske Institutt (NGI) på vegne av DMF en rapport der de vurderte mulige tiltak for å oppnå kravene i Miljødirektoratets pålegg fra 2003.

Kravene, ifølge rapporten, er:

Målsettingen med tiltaket skal være å redusere avrenningen fra gruveområdet i størrelsesorden 60 – 90 prosent i forhold til kartleggingen gjennomført i 1998. Det er et mål at konsentrasjonen av kobber i Folla ved Folshaugmoen skal reduseres ned mot 10 – 15 μg/liter.

Tabellen viser innholdet av tungmetaller, sulfat og pH-verdi i vannprøver fra Folla. Rødt indikerer «meget dårlig» tilstand, og oransje indikerer «dårlig» tilstand. Tabell: NGI

De to tiltakene med størst potensiell effekt som ble anbefalt var tildekking av gruveavfall og nøytralisering og utfelling av gruvevann.

NGI om tildekking av gruveavfall

Hensikten med tildekkingen er å skape en oksygenbarriere for å hindre ytterligere oksidasjon av avfallet. Deretter øker pH-verdien i avfallets porevann etter en tid mensmetallkonsentrasjonene minker. Tildekkingen reduserer også infiltrasjon av nedbør i deponiet.

NGI om nøytralisering og utfelling av gruvevann

Direkte utslipp av gruvevann ved sletta øst for Gorbekken har en kraftig påvirkning på vannkvaliteten i elva. pH reduseres lokalt kraftig til pH 4, og konsentrasjonene av blant annet aluminium og kobber øker kraftig, noe som skaper sterkt giftige forhold for vannlevende organismer i elva.

For å redusere påvirkningen på Folla som følge av dette utslippet er det vurdert et tiltak hvor gruvevannet blandes med vann fra Gorbekken for å øke pH og felle ut metaller på elvesletta før det renner ned i Folla. En delstrøm fra Gorbekken ledes til punkt V4 hvor det blandes med gruvevannet for deretter å bli ledet inn i opparbeidete bassenger for reaksjon og utfelling.

Effekten av et slikt tiltak vil være avhengig av nøytraliseringskapasiteten i vannet fra Gorbekken (alkalinitet), tilgjengelige vannmengder i Gorbekken og mulighet for sedimentering av utfelte hydroksider (oppholdstid). Dette tiltaket forventes imidlertid å gi en umiddelbar effekt på kvaliteten av drensvannet som slippes til Folla.

I kombinasjon skal tiltakene kunne gi ønsket reduksjon av avrenningen og samtidig fleksibilitet til senere justering ved behov.

Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om hvordan og når forurensingen skal stoppes.

COMMENTS

WORDPRESS: 3
  • comment-avatar

    Legg Gorbekken i rør under Folla til bunntett deponi på Gorbergsletta. På røret finnes variabelt inntak av vann fra Folla som blander seg med gruvevannet fram til deponiet. Deretter slippes overvannet fra deponiet via utskillingsbassenger ut i Folla igjen.

  • comment-avatar
    Per Aagaard 6 måneder ago

    Institutt for geofag, UiO, har samarbeidet med NGI om problemstillingen ved avrenning fra Folldal gruver både ved MSc oppgaver og gjennom hydrogeologisk feltkurs (UiO & NMBU).

    Støtter fullt ut de anbefalinger som kommer fra NGI.
    1) tildekking av gruveavfallet
    2) nøytralisering av avrenning

    Nøytraliseringen vil felle ut mesteparten av tundmetallene før de når Folla. Det spørs imidlertid om det er tilstrekkelig å bruke Gorbekken og at kalktilførsel blir nødvendig.

    Tiltaket med å slippe olivinstøv over Folla var ganske håpløst. Ufattelig at direktoratet lot seg overtale til dette.

    Ytterligere tilførsel av tungmetaller til Folla skjer også gjennom grunnvannet. Denne kan også reduseres noe ved spesielle tiltak. Sannsynlig vil tungmetallinnholdet i grunnvannet på sikt også reduseres ved tildekking.

  • comment-avatar
    Stein Olsen 6 måneder ago

    Vel, det er noe håpløst over både NGI og UiO som fremdeles holder på de samme løsningene som har jo allerede har vært testet ut og driftes på Løkken gruver i Meldal kommune. Ikke noe galt med det, men det gjøres jo ikke noe! Og det er ikke noe nytt i det som framlegges, at metodene virker er dokumentert. Det som må på plass er konkrete tiltak, og evt. evnen til å tenke utover det som allerede finnes av løsninger, dersom de viser seg å være for kostbare.

    Det er ellers lett å kritisere tiltak som er gjort, og det kan helt riktig diskuteres om utførte tiltaks virkning. Men det gjøres her en stor feil, tiltakene som ble gjort, var aldri ment å være enkelttiltak, og heller ikke som tiltak til å rense det tungmetallholdige sige-/bekkevannet fra gruvene, det var den diffuse- og grunnvannstilstrømningen som var hovedtema for tiltaket. Den positive effekten av riktig bruk av f.eks olivin er ellers godt dokumentert på Hjerkinn skytefelt og Tverrfjellet gruver, hvor avrenningen fra både skytefeltet og gruven nå er under de grenser som var satt av Miljødirektoratet.

    Det finnes løsninger som NGI og UiO ikke har villet vurdere videre, og det som uansett nå gjelder er å designe tiltak og forlate teoriutredningene fra hjemmekontorene!

  • X