Mange bergarter benyttes som råstoff for oppknust stein i forskjellige fraksjoner, og gneis er den mest benyttede.
– De vanligste bergartene som det drives pukk på er gneis (27 prosent), gabbro (13 prosent) og syenitt (10 prosent), mens den samlede andel for «andre bergarter» er 40 prosent, opplyser Peer-Richard Neeb ved NGU.
Den gode tilgangen på gneis over det meste av landet er selvsagt en god forklaring på dette forholdet, men denne urgamle bergarten hadde ikke toppet statistikken hvis den ikke hadde kunnet levere kvalitet.
– Gneis er jevnt over god nok til byggetekniske forhold, forteller Svein Willy Danielsen, prosjektdirektør i SINTEF med lang erfaring i vurdering av forskjellige typer stein til slike formål.
– Derfor er gneis mye benyttet både i veier og betong hvor det stilles strenge krav til kvalitet. Men fordi gneis er lett tilgjengelig, benyttes den også til «kosmetiske formål», som for eksempel fyllmasse.
Danielsen forteller videre at gneis med mye glimmer, mer enn 5-10 prosent, gir begrensninger i bruken, så glimmerskifer – forløperen til gneis under metamorfosen fra et leirholdig sediment – egner seg ikke som annet enn fyllmasse.
Danielsen trekker også frem at det er store forskjeller mellom granitt og gneis.
– Gneis er en metamorf bergart med en «indre armering», mens granitt mangler foliasjon og er som oftest sprø.
– Det er gneisens seighet vi utnytter til byggetekniske formål, forklarer Danielsen.
Neeb forteller at det på Østlandet er stor produksjon av pukk på bergarter av gneis, for eksempel Feiring Bruk og Vinterbro i Østfold, samt Moss og Rakkestad Pukkverk i Østfold.
Mange av de største pukkverkene her i landet produserer for eksport.
– Flere driver på gneis. Norsk Stein i Jelsa, Norstone i Dirdal (begge Rogaland), Oster Pukk og Sand i Eikefet i Hordaland, Halsvik Aggregates i Sløvåg og Skiparvika (i Sogn og Fjordane), Hestvika i Averøy i Møre og Romsdal og Bjørnevatn i Finnmark driver alle på gneis.
– Møre og Romsdal, vårt gneisfylke nr. 1, har hele 30 pukkverk som knuser gneis til forskjellige fraksjoner, forteller Peer Richard Neeb.
Med den store tilgangen vi har på billig og god gneis hersker det derfor liten tvil om at vi kommer til å leve i steinalderen i svært lang tid fremover.
