Gullets skyggesider

Gull er selve symbolet på metallindustrien. Og det hører med til vår felles historie, så langt tilbake som noen har oversikt.

Én viktig grunn til sin overlegne status er at gull er et edelt metall. Det endrer seg ikke gjennom hundreder og tusener av år. En ring fra romertiden vil se likedan ut i dag som den gjorde den gangen.

Gull har blitt et symbol på rikdom og velstand. I dag er gull dessverre også et symbol på gruveindustriens lite ærerike framferd i store deler av verden. Det gjelder store gruveforetak så vel som småskala drift (artisenal mining).

Både pris og etterspørsel har steget formidabelt de siste 40-05 årene, og spesielt etter at Kina i 2004 endret loven, slik at det nå er lovlig å eie gull for vanlige mennesker.

Det betyr at stadig fattigere malmer blir tatt i bruk. Mens det tidligere var nødvendig med mer enn ti gram gull per tonn malm for å få god økonomi, kan en gruve i dag være lønnsom med ned mot 0,5 gram gull per tonn malm.

Det betyr også at gruvene blir både større og dypere. Samt at gamle forlatte gruver blir sett på med nye øyne (for eksempel Bidjovagge i Finnmark der svenske Arctic Gold vl starte ny drift: geo365.no: «Gir ikke opp«). Begge deler betyr økt press på landarealer. Dessverre har gullgruveselskapene en lite ærerik historie, og det er blant annet denne som trekkes frem i tv-serien.

Cyanid er ett av stikkordene. Cyanid brukes i nesten all utvinning for å løse gullet, men det er også svært giftig for miljø og mennesker. Det samme er kvikksølv. Og mange gruvearbedeidere ender opp som ofre for silikose.

Men adet er håp. I serien får vi for eksempel høre om Fairtrade gull og nye, mijøvennlig måter å utvinne gull på.