Mohnsryggen er en spredningsrygg i Norskehavet som skiller to oseaniske plater.
På sensommeren gjennomførte Oljedirektoratet et tre-ukers datainnsamlingstokt Hensikten var å undersøke om det kunne finnes forekomster av mineralressurser i dette området.
geo365.no: Klart for dyphavsmineraler
Under kartleggingen har OD har identifisert et stort område med sulfidmineraler som ikke er kjent fra tidligere. Her kan det finnes metaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.
Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner, blant annet en 26m høy, ikke-aktiv «black smoker», i tillegg til noen aktive systemer. Mineralprøvene tatt fra disse grushaugene, vil nå bli gjenstand for en rekke analyser. I tillegg skal alle kartleggingsdata fra sensorene fra AUV’en bearbeides videre og tolkes.
Under årets tokt har OD undersøkt et område på 90×35 km sentralt over spredningsryggen der vanndypet varierer mellom 1200 og 3500 meter. Toktet ble gjennomført med fartøyet Seabed Worker, som eies av Swire Seabed AS.
Geolog Jan Stenløkk i OD deltok på toktet. Han forteller at kartleggingen ble utført med en autonom undervannsfarkost, Kongsberg Hugin AUV, som kartla havbunnen i lange korridorer, til sammen 750 kilometer.
AUV’en var utstyrt med en rekke sensorer, blant annet bunnpenetrerende ekkolodd. Det ble også samlet inn multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata. AUV’en ble operert av Ocean Floor Geophysics.
GEO 08/2017: Seriøs satsing på dyphavsteknologi
-Områder der disse dataene indikerte mulige mineralforekomster ble undersøkt med en fjernstyrt undervannsfarkost, også kjent som ROV, og det ble samlet inn store mengder foto- og videomateriale. I tillegg er det samlet inn en rekke mineralprøver, forteller Stenløkk.
– Det er gledelig at vi har funnet en helt ny forekomst. I tillegg har vi foretatt utprøvning av en rekke måle- og kartleggingsteknikker som vil komme til nytte i framtidige datainnsamlingstokt, sier letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet
Dannelsen av dyphavsmineraler
Sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, blir varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, og løser opp en rekke mineraler. Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner («black smokers») der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.
Les også GEO 03/2017: “Framtidens mineraler“
Kartografi: NPD
(skjermbilde NPD)
(overdrevet vertikal skala)
Kartografi: NPD