Det ble i fjor investert snaut 100 millioner kroner i mineralleting. Private og det offentlige bidro med omtrent like mye.
For første gang presenterer myndighetene i år statistikk for leting etter mineraler.
Her framgår det at virksomheter med pågående drift gjennomførte undersøkelser av fremtidige ressurser og reserver for 41 millioner kr i 2016. Dette er en sval økning i forhold til 2015, men en nedgang i forhold til 2012-14. i 2013 investerte pågående virksomheter 90 millioner kr i leting hvis vi regner inn»all kartlegging» av berggrunnen.
Lite i forhold til oljen
I tillegg ble det gjennomført privatfinansierte undersøkelser på mineralforekomster hvor det ikke er pågående drift for 6,7 millioner kr, skriver Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) i mineralstatistikken for 2016 («Bergindustrien i fall»).
Samlet ble det altså lett etter mineraler for snaut 50 millioner kroner. Det er grovt anslått en tiendedel av det en gjennomsnittlig letebrønn på norsk sokke koster.
Undersøkelsesaktivitet finansiert av det offentlige kommer i tillegg, og utføres i hovedsak av NGU, skriver DMF.
23 millioner
Kostnader knyttet til NGUs geologiske kartlegging var drøyt 47 millioner kroner i 2016. Det omfatter alle aktiviteter fra generell geologisk og geofysisk kartlegging av Norges geologi til direkte ressurskartlegging.
Av dette utgjør 18,6 millioner kr kartlegging av mineralressurser. I tillegg har fylker og kommuner bekostet 4,4 millioner kr til ressurskartlegging i 2016.
Norge var belagt med 431 undersøkelsesretter og 155 utvinningsretter for statens mineraler i 2016, Rettighetsområdene for statens mineraler dekket 0,6 % av fastlands-Norge i 2016.
Kartet viser undersøkelses- og utvinningsretter i 2016. Legg merke til at det er flere rettigheter på Østlandet enn i Finnmark.
Undersøkelses- og utvinningsretter i 2016. Kartografi: DMF
