Malmleting i nord

Malmleting i nord

Med nye geofysiske data og reviderte geologiske tolkninger dekkes bordet for nasjonale og internasjonale lete- og gruveselskaper som er ute etter nye forekomster. Nå er NGU i full gang med planleggingen av den første feltsesongen som skal vitalisere malmletingen i nord.

”Til lykke med pængan,” sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han lekket fra statsbudsjettet tidligere i høst (GEO 06, 2010). Og ”pængan”, det var 100 millioner kroner fordelt over fire år til geologisk kartlegging i Nord-Norge. Det er det økende behovet for å påvise nye mineralressurser som er den tilbakenforliggende årsak til milliondrysset.

Og pengene, det meste av dem, skal brukes til innsamling og prosessering av geofysiske data (75 millioner kroner), samt oppfølging av interessante områder i felten med geofysiske bakkemålinger, geologisk kartlegging og prøvetaking, samt geokjemisk prøvetaking (25 millioner).

En betydelig innsats går også med til planlegging, tolkning, rapportering og markedsføring. Ikke minst det siste er viktig. Internasjonale gruveselskaper med interesse for prospektering trenger å bli fortalt om resultatene slik at de setter Norge på kartet for sin virksomhet. For formålet med programmet er nettopp å skaffe til veie data og kunnskap som er nødvendig for at industrien selv skal kunne påvise og utvikle forekomster av metalliske og andre mineralske råstoffer.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal lede arbeidet og vil i stor grad benytte seg av innleid hjelp til de geofysiske målingene. Eget utstyr vil også bli brukt. Det geologiske feltarbeidet og tolkningene står de for selv.

Ikke bare gull

– Jeg er fryktelig spent.

Utsagnet tilhører Jan Sverre Sandstad ved NGU. Han er koordinator for leteprogrammet som har fått navnet ”Mineralressurser i Nord-Norge” (”MINN”), og sammen med entusiastiske medarbeidere er han godt i gang med planleggingen av den første feltsesongen. Med bred faglig bakgrunn fra Finnmark er malmgeologen spent på hvilke funn de kommer til å gjøre. For det vil bli gjort funn av interessante metaller og mineraler. Det er verken han eller kollegaene i tvil om.

– Vi vil helt sikkert finne nye mineraliseringer. Men vi forventer også å finne ”mer av det samme”. I kjente områder vil vi for eksempel kunne komme til å påvise mer kobber der det allerede er kjente kobberforekomster, parerer Rognvald Boyd, lagleder for metaller og industrimineraler ved NGU.

Gull, kobber og nikkel står øverst på ønskelisten. Men jern, platinagruppens metaller og sjeldne jordarter er heller ikke å forakte.

– Gull er viktig, og nye funn får stor oppmerksomhet. Men behovet ute i Europa er større for mange andre metaller. Derfor er jakten på dem vel så viktig, påpeker Boyd.

De to geologene tror at nye kart og økt geologisk forståelse også vil føre til funn av ikke-metalliske forekomster som kan ha økonomisk verdi. Det er allerede drift på for eksempel kalkstein, nefelinsyenitt og kvarts i de nordligste fylkene, og med økt kunnskap vil det kunne bli påvist flere slike.

– Andre industrimineraler vil også kunne dukke opp på overraskende steder, etter hvert som dataene settes sammen til en helhetlig geologisk historie, mener Sandstad.

Nå er også diamantletingen i full gang i Nord-Norge (se side 60-61). Det er en utvikling som få ville trodd var mulig for bare noen år siden.

Følger trendene

Finnmark står frem som det absolutt mest interessante fylket for bergindustrien her i landet. I dette vårt største fylke (mht. areal) er det drift på en rekke forekomster av malm, industrimineraler og naturstein allerede, og nærheten til store malmforekomster og rike malmgruver i Nord-Sverige og Nord-Finland gjør at alle malmletere vil følge trenden og fortsette inn på norsk side. Store Norske Gull har holdt på i flere år allerede.

Finnmark er derfor definitivt et nøkkelområde i letingen. Den første sesongen med innsamling av geofysiske data vil derfor ta for seg hele Finnmarksvidda så langt øst som til den russiske grensen.

– Her er relieffet så snilt at vi kan bruke fly i stedet for helikopter, sier Sandstad.

Andre områder hvor det skal samles inn geofysiske data er kystområdene i Vest-Finnmark og Troms, samt Midt-Troms og Narvik-området. På disse stedene er topografien såpass røff at det må flys med helikopter. Med helikopter kan terrenget følges, og dataene blir bedre.

– Grunnfjellsvinduene i Vest-Finnmark består av paleoproterozoiske vulkanske og sedimentære bergarter med en rekke kobberforekomster av ulike typer, samt edelmetaller. Berggrunnen og forekomstene kan sammenlignes med grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda og i den nordlige delen av Finland, hvor flere gruver er i drift eller i ferd med å igangsettes.

Mange av kobberforekomstene i Vest-Finnmark var også i drift i siste halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

– Alle forekomstene som har vært i drift har utgående i dagen. Utfordringen nå er derfor å påvise forekomster som ikke kan kartlegges ”med hammer og lupe”, mener Sandstad, og presiserer at de geofysiske dataene fra 1970-tallet er av for dårlig kvalitet. Derfor er det helt nødvendig å ta i bruk ny teknologi både på innsamlings- og prosesseringssiden.

Resultater fra letevirksomheten på svensk side av grensen har satt fokus på potensialet i Rombak-Skjomen-området (øst for Narvik). Her er det en serie med ca. 1900 millioner år gamle bergarter av vulkansk og sedimentær opprinnelse som gjennomsettes av granittiske og mafiske bergarter. I Nord-Sverige, i den såkalte ”Guldlinjen”, har det de senere årene blitt påvist gull- og sink/kobber-forekomster i tilsvarende bergarter. Tre forekomster er nå i drift i dette områdetog to er under utvikling for drift. De samme forekomsttypene er påvist i Rombak-Skjomen-området.

– Basisdata mangler imidlertid i stor grad. Derfor vil vi også prioritere dette området, hvor flere typer malm- og industrimineralforekomster er kjent fra tidligere, sier Sandstad.

Det meste av pengene skal altså brukes på geofysikk. Vi snakker om høyoppløselige fly- og helikoptergeofysiske data. Finlands geologiske undersøkelse (GTK) har nettopp fullført en komplett kartlegging av landet med moderne høyoppløselige geofysiske målinger, og slike målinger er også ett av satsingsområde for Sveriges geologiske undersøkelse (SGU).

– Dette vil gjøre det mulig for oss å knytte sammen geologiske provinser på hver side av grensen, påpeker Boyd, og antyder forsiktig at en gammel drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X