Regjeringen overtar nå ansvaret for planleggingen av Fensfeltet – Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Beslutningen kommer etter at et klart flertall i Nome kommunestyre ba om statlig plan, med mål om å sikre fremdrift i det som kanskje er Norges viktigste mineralforekomst.
Det innebærer at Kommunal- og distriktsdepartementet overtar rollen som planmyndighet. En statlig plan vil også bety at det ikke kan fremmes innsigelser eller klages på reguleringsvedtaket, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran til NRK.no.
Dette er altså et grep som kan korte ned en ellers omfattende og konfliktfylt prosess. Bakgrunnen er både prosjektets størrelse og kompleksitet, samt behovet for betydelige ressurser og krevende avveininger mellom naturhensyn og næringsutvikling.
Det er kun uker siden Rare Earths Norway (REN) la frem et oppdatert ressursestimat basert på totalt 30 000 meter med boring. Estimatet viser totalt 15,9 millioner tonn sjeldne jordartsmetaller i oksider (TREO) innenfor selskapets utvinningsrettigheter – en økning på om lag 80 prosent fra det første estimatet i 2024.
Deler av ressursen er nå oppgradert fra utledet til indikert kategori som følge av tettere boring, noe som gir økt geologisk sikkerhet.
Blant de viktigste metallene er neodym og praseodym, som inngår i permanente magneter brukt i blant annet vindturbiner og elektriske motorer. Ressursestimatet peker også på potensial for biprodukter som niob og thorium.
geo365.no: Europas største har blitt større
Beslutningen om statlig plan får støtte fra selskapet. I et innlegg på LinkedIn omtaler daglig leder Alf Reistad vedtaket som historisk, og peker på at dette kan bli første gang statlig plan tas i bruk for et mineralprosjekt i Norge.
Han mener grepet er riktig fordi staten uansett må gjøre sentrale avveininger, og uttrykker håp om at prosessen nå blir både mer forutsigbar og raskere.
REN er ikke eneste selskap som ønsker å etablere gruvedrift ved Fensfeltet. Saga Rare Earths (tidl. REE Minerals) holder undersøkelses- og utvinningsrettigheter for en mindre del av feltet, og la i 2023 frem et ressursestimat som beskriver 1,2 millioner tonn TREO.
De unike bergartene sørøst for Ulefoss representerer en anomali i norsk geologi. Fensfeltet utgjør restene av en gammel kjeglevulkan, og kan skilte med flere unike, stedegne bergarter som er rike på mineralressurser.
Fen jerngruver ved Gruveåsen øst i feltet brøt jernmalm fra 1657 og frem til 1927. Virksomheten dannet grunnlaget for Ulefoss Jernværk, en av Norges eldste industribedrifter som fortsatt er i drift.
På 1950- og 60-tallet ble det også drevet på niob, finansiert av USA for å sikre tilgang til strategiske metaller. Det var i denne perioden geologen Harald Bjørlykke identifiserte forekomster av sjeldne jordartsmetaller, som kan representere grunnlaget for den tredje gruvesatsningen ved Ulefoss.
geoforskning.no: En forekomst for århundrer
