Norsk stein må tas i bruk

Noe av det første som møter deg på Oslo Lufthavn (avgangshallen) er gulvfliser i grå farger, og noe av det siste du ser når du forlater flyplassen (ankomsthallen) er tynne striper med blåskimrende stein.

Svært få vet hva slags steiner dette er, og hvor de kommer fra. Selvfølgelig. De har aldri blitt fortalt det.

Her kan vi røpe at steinen i avgangshallen går under navnet fauskemarmor (og kommer fra Fauske i Nordland), mens steinen i ankomsthallen kalles larvikitt (og kommer fra Larvik-området i Vestfold og Telemark).

Larvikitt ble i 2008 kåret til Norges nasjonalstein fordi den er unik (bergarten finnes kun rundt Larvik), vakker (det blå fargespillet bergtar de fleste) og eksklusiv (den vitner om soliditet og velstand). Så kunne vi lagt til at steinen eksporteres til hele verden fordi arkitekter vil signalisere status og rikdom.

Fauskemarmor og larvikitt er slett ikke de eneste norske natursteinene som benyttes av norske arkitekter. Riktignok ble operabygget i Bjørvika prydet med marmor fra Italia, men i skvalpesonen ligger en grågrønn og hardfør granitt fra Rennebu i Trøndelag.

Trekker vi noen kvartaler oppover i byen, treffer vi på Norges Banks monumentale bygning fra 1986. Den har en karakteristisk rødbrun farge som tilskrives en type stein som bærer merkevarenavnet røykengranitt. Lenger inn i byen kommer vi til Stortinget. De to kjente riksløvene er formet i syenitt fra Grorud. Vår vandring fortsetter til det nye Nasjonalmuseet. Her var (den tyske!) arkitekten helt bestemt på at det kun var norsk skifer som var godt nok. Vår lille ekskursjon ender i Oslos største turistattraksjon – Vigelandsparken – der statuene er formet i granitt fra Iddefjorden i Østfold. Alt dette er ukjent for «vanlige folk».

Eksemplene på bruk av norsk naturstein finnes selvsagt over hele landet. Oljemuseet i Stavanger er dekket med gneis fra Finnmark, og utenfor finner vi en skulptur formet i brun sandstein fra Brumunddal. Nidarosdomen er et gedigent utstillingsvindu og intrikat puslespill der det er tatt i bruk 70 typer norsk naturstein. Men det er de aller færreste som vet det, og poenget vårt er at steinenes navn og – fremfor alt – opprinnelsessted er godt bevarte hemmeligheter. Kun spesielt interesserte vil være kjent med disse faktaopplysningene.

Dermed går vi glipp av en interessant mulighet til å markedsføre norske råvarer til både nordmenn og utlendinger (turister). Mer kunnskap om bruk av norsk naturstein kunne kanskje også avhjulpet den pågående invasjonen av billigere, utenlandsk naturstein. Kinesisk granitt er i så måte beryktet. Den blir valgt pga. lav pris. Men når beslutningene om innkjøp tas, er det neppe tatt høyde for verken lang transport, arbeidsforhold på produksjonsstedet eller vår egen nasjonale stolthet. Pris trumfer det meste.

Det er et behov for større oppmerksomhet rundt norsk naturstein. Målet må være å beholde norske arbeidsplasser (fauskemarmoren er det i dag bare sporadisk drift på), bidra til både ureist og kortreist stein, samt slå et slag for driftsformer som tar hensyn til arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Vedrørende det siste, vet vi at Norge ligger langt foran land som produserer billigere stein.

Vårt enkle forslag er å skape større oppmerksomhet rundt bruk av norsk naturstein ved å fortelle publikum hva de ser og hvor steinen kommer fra. Dette kan gjøres av utbyggerne ved å sette opp enkle, standardiserte plaketter. Kostnaden er minimal, nærmest ikke-eksisterende, men gevinsten – i form av kunnskap og bevisstgjøring – kan være tilsvarende stor.

Vi må i dette perspektivet ikke underslå at norsk naturstein (herunder også skifer og murestein) brytes i distriktene, der steinen er å finne, og sørger for et betydelig antall arbeidsplasser utenfor de største byene.

Dette er en sak som bransjeorganisasjonen Norsk Bergindustri burde ta tak i, gjerne i samarbeid med arkitekter som er sterkt involvert når for eksempel fasadestein skal velges. Senterpartiet – med røtter i distriktene – burde kaste seg på. Statsbygg også, forresten, der gjøres det viktige valg i bruk av naturstein.

Vi snakker om å bevisstgjøre bruk av norsk naturstein og unngå at landet vårt fylles opp med stein som importeres fra den andre siden av kloden. Til beste for landet.

HALFDAN CARSTENS